1. September 2009 er det 70 år siden Tyskland invaderte Polen og startet det som idag kalles 2. verdenskrig. Dette syntes jeg vi alle bør feire med ett lite glass med noe godt. Som dere sikkert vet så er jeg en stor tilhenger av krig og ødeleggelse, her kan dere lese hva som skjedde først i invasjonen:

Natten var fremdeles mørk da et tog rullet i vei fra den tyske byen Elbing i Øst- Prøysen. Toget fulgte det normale mønstret for den tyske togtrafikken som gikk fra Øst- Prøysen til Tyskland gjennom den Polske-korridoren. I henhold til de etablerte prosedyrene anmeldte tyskerne til polakkene at et godstog med tomme vogner skulle kjøres gjennom korridoren natten til den 1. September 1939. Et tysk lokomotiv dro vognene frem til grensen mellom Øst- Prøysen og til den frie byen Danzigs territorium. Der skulle et polsk lokomotiv ta over og trekke vognene videre til Pommern, hvor på nytt et tysk lokomotiv skulle kobles på. Alt så helt normalt ut, men vognene var ikke tomme.
I virkeligheten skjulte det seg tyske ingeniørsoldater med sine våpen i vognene. Med sin skjulte last fortsatte toget til Marienburg, som lå ved grenseelven Nogat. Her skulle det polske lokomotivet ta over og etter en kort ventetid ankom det. Det polske togpersonalet ble overmannet av tyskerne og ble erstattet av tyskere i polske jernbaneuniformer. Etter at det forkledde tyske personalet hadde tatt over, passet kaptein Haacken, samt en ingeniørsoldat på å ta plass i lokomotivet- ved siden av føreren. Toget ruller over broen over Nogat og Haacken kastet ett blikk mot den Tyske ordenens mektige midderalderborg som kunne skimtes i det dunkle lyset.

Den polske grensen løp langs elven Wisla og avstanden dit var omtrent 8 kilometer fra broen over Nogat ved Marienburg. Halvveis lå den lille jernbanestasjonen Simonsdorf, der den polske jernbanetjenestemannen ventet for å kontrollere at alle nødvendige papirer var i orden. Toget stoppet og kaptein Haacken og ingeniørsoldaten gjemte seg i mørket inne i lokemotivet. En av de forkledde tyske lokførerene overleverte papirene til den polske tjenestemannen, som etter en rask inspeksjon tilbakeleverte papirene. Når polakken hadde forsvunnet kunne Haacken krype frem. Han tittet på klokken og kunne registrere at verdifull tid hadde gått tapt. Lokføreren øket farten for å forsøke å ta igjen noe av den tapte tiden. Toget raste frem over det flate landskapet mens Haackens tanker gikk mot det kommende angrepet. Skulle tidsplanen holde og skulle de lykkes med å overraske polakkene?
Mellom Simensdorf og Tczew betraktet kaptein Haacken landskapet foran lokmotivet som raste fram mot den lille jernbanestasjonen Lieassau, som lå ved Wislas østre strand. Da toget kom frem ble det anmodet om å stoppe, men for Haacken kom det ikke på tale. Klokka var da 04.42 og om tre minutter skulle det planlagte Stuka- angrepet gjennomføres. De tyske flyene skulle forsøke å treffe kablene som polakkene skulle sprenge ladninger som var festet på den viktige broen over Wisla. Toget dundret forbi stasjonen i Lieassau mens Haacken speidet etter flyene. De ankom punktelig og innledet sitt angrep. I stedet for å stupbombe mot målet fløy de lavt over bakken og slapp sine bomber, hvorpå flygerne steg så bratt som flyene klarte. Til tross for dårlg sikt viste det seg at de tyske flygerne hadde siktet godt- fordi kablene ble slitt av og broen reddet.

Den første delen av den tyske planen hadde gått bra. Bombene hadde truffet der de skulle. Umiddelbart etter fikk Haacken se en jernport som sperret jernbanesporet mot broen. Han tvilte ikke og beordret lokføreren til å kjøre med full fart videre mot porten. Toget rakk ikke å få opp farten sikkelig før de oppdaget at sporet foran porten også var sperret og lokføreren bedømte at toget skulle spore av hvis han fortsatte. Da toget stoppet omtrent hundremeter fra det østre brofestet møttes de av finkalibret ild, blant annet fra et maskingevær.
Polakkene hadde blitt advart den 26. August da tyskerne i siste liten stoppet det orginale angrepet på Polen og flyttet datoen til 1. September. Polakkene hadde derfor foretatt noen sikkerhetstiltak for å beskytte viktige objekter som blant annet å sette opp sperringer på jernbanebroen ved Tczew. Haacken og hans ingeniørsoldater hopper av toget og angrep mot brofestet. Ved sekstiden på morgenen nådde de frem, men med ett ble hele området rystet av en kraftig detonasjon og både tyskere og polakker ble slengt veggemellom. Da røyken forsvant ble det klart at broen var blitt skadet alvorlig, selv om store deler av den fremdeles stod. Tyskerne fortsatte å angripe i håp om å redde det som var igjen, men en halv time seinere ble området igjen rystet av en ny detonasjon som til dels fikk bropilarene til å falle i elven og det som stod igjen ble kraftig skadd. Det tyske forsøket på å ta broen inntakt misslyktes.

Natten var fremdeles mørk da et tog rullet i vei fra den tyske byen Elbing i Øst- Prøysen. Toget fulgte det normale mønstret for den tyske togtrafikken som gikk fra Øst- Prøysen til Tyskland gjennom den Polske-korridoren. I henhold til de etablerte prosedyrene anmeldte tyskerne til polakkene at et godstog med tomme vogner skulle kjøres gjennom korridoren natten til den 1. September 1939. Et tysk lokomotiv dro vognene frem til grensen mellom Øst- Prøysen og til den frie byen Danzigs territorium. Der skulle et polsk lokomotiv ta over og trekke vognene videre til Pommern, hvor på nytt et tysk lokomotiv skulle kobles på. Alt så helt normalt ut, men vognene var ikke tomme.
I virkeligheten skjulte det seg tyske ingeniørsoldater med sine våpen i vognene. Med sin skjulte last fortsatte toget til Marienburg, som lå ved grenseelven Nogat. Her skulle det polske lokomotivet ta over og etter en kort ventetid ankom det. Det polske togpersonalet ble overmannet av tyskerne og ble erstattet av tyskere i polske jernbaneuniformer. Etter at det forkledde tyske personalet hadde tatt over, passet kaptein Haacken, samt en ingeniørsoldat på å ta plass i lokomotivet- ved siden av føreren. Toget ruller over broen over Nogat og Haacken kastet ett blikk mot den Tyske ordenens mektige midderalderborg som kunne skimtes i det dunkle lyset.

Den polske grensen løp langs elven Wisla og avstanden dit var omtrent 8 kilometer fra broen over Nogat ved Marienburg. Halvveis lå den lille jernbanestasjonen Simonsdorf, der den polske jernbanetjenestemannen ventet for å kontrollere at alle nødvendige papirer var i orden. Toget stoppet og kaptein Haacken og ingeniørsoldaten gjemte seg i mørket inne i lokemotivet. En av de forkledde tyske lokførerene overleverte papirene til den polske tjenestemannen, som etter en rask inspeksjon tilbakeleverte papirene. Når polakken hadde forsvunnet kunne Haacken krype frem. Han tittet på klokken og kunne registrere at verdifull tid hadde gått tapt. Lokføreren øket farten for å forsøke å ta igjen noe av den tapte tiden. Toget raste frem over det flate landskapet mens Haackens tanker gikk mot det kommende angrepet. Skulle tidsplanen holde og skulle de lykkes med å overraske polakkene?
Mellom Simensdorf og Tczew betraktet kaptein Haacken landskapet foran lokmotivet som raste fram mot den lille jernbanestasjonen Lieassau, som lå ved Wislas østre strand. Da toget kom frem ble det anmodet om å stoppe, men for Haacken kom det ikke på tale. Klokka var da 04.42 og om tre minutter skulle det planlagte Stuka- angrepet gjennomføres. De tyske flyene skulle forsøke å treffe kablene som polakkene skulle sprenge ladninger som var festet på den viktige broen over Wisla. Toget dundret forbi stasjonen i Lieassau mens Haacken speidet etter flyene. De ankom punktelig og innledet sitt angrep. I stedet for å stupbombe mot målet fløy de lavt over bakken og slapp sine bomber, hvorpå flygerne steg så bratt som flyene klarte. Til tross for dårlg sikt viste det seg at de tyske flygerne hadde siktet godt- fordi kablene ble slitt av og broen reddet.

Den første delen av den tyske planen hadde gått bra. Bombene hadde truffet der de skulle. Umiddelbart etter fikk Haacken se en jernport som sperret jernbanesporet mot broen. Han tvilte ikke og beordret lokføreren til å kjøre med full fart videre mot porten. Toget rakk ikke å få opp farten sikkelig før de oppdaget at sporet foran porten også var sperret og lokføreren bedømte at toget skulle spore av hvis han fortsatte. Da toget stoppet omtrent hundremeter fra det østre brofestet møttes de av finkalibret ild, blant annet fra et maskingevær.
Polakkene hadde blitt advart den 26. August da tyskerne i siste liten stoppet det orginale angrepet på Polen og flyttet datoen til 1. September. Polakkene hadde derfor foretatt noen sikkerhetstiltak for å beskytte viktige objekter som blant annet å sette opp sperringer på jernbanebroen ved Tczew. Haacken og hans ingeniørsoldater hopper av toget og angrep mot brofestet. Ved sekstiden på morgenen nådde de frem, men med ett ble hele området rystet av en kraftig detonasjon og både tyskere og polakker ble slengt veggemellom. Da røyken forsvant ble det klart at broen var blitt skadet alvorlig, selv om store deler av den fremdeles stod. Tyskerne fortsatte å angripe i håp om å redde det som var igjen, men en halv time seinere ble området igjen rystet av en ny detonasjon som til dels fikk bropilarene til å falle i elven og det som stod igjen ble kraftig skadd. Det tyske forsøket på å ta broen inntakt misslyktes.
1 Comments On This Entry
Side 1 av 1
Trackbacks for this entry [ Trackback URL ]
← April 2021 →
M | T | O | T | F | L | S |
---|---|---|---|---|---|---|
1 | 2 | 3 | 4 | |||
5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 |
12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 |
19 | 20 | 21 | 22 | 23 | 24 | 25 |
26 | 27 | 28 | 29 | 30 |
Recent Entries
-
70 Årsjubileum!
on 01/09-2009 - 11.19
-
-
-
-
Jeg fikk høre masse historier fra gamle mennesker i dag.