Skedsmokorset Spillforening: [D&D 3.5] Spindelvevsbildet/The Cobweb Picture - Skedsmokorset Spillforening

Hopp til innhold

  • 5 Sider +
  • « Første
  • 2
  • 3
  • 4
  • 5
  • Du kan ikke starte et nytt emne
  • Du kan ikke svare i dette emnet

[D&D 3.5] Spindelvevsbildet/The Cobweb Picture Gi emnet karakter ***** 3 Stemmer

#151 Bruker er logget av   Susanne 

  • Streiting
  • Gruppe: Medlemmer av SKSF
  • Innlegg: 125
  • Ble medlem: 06/08-09
  • Kjønn:Kvinne
  • Yrke: Lat på profesjonelt nivå
  • Sted:Oslo
  • Interesser:Fantasy, sci fi, tegneserier, media.

Postet 19/05-2010 - 11.42

Hvordan skulle trekk til muntlig være relevant for Ravenloft? Vi får vite hva vi kommer opp i torsdag morgen og er ferdige mandagen etter...
Lykke til med eksamen.
0

#152 Bruker er logget av   Storhertug Aslak 

  • Doomsday Inc.
  • Gruppe: Styret
  • Innlegg: 572
  • Ble medlem: 28/05-07
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: Sosialarbeider
  • Sted:Schloss Misthausen
  • Navn:Aslak Rustad Hauglid

Postet 19/05-2010 - 11.54

Takk. Vi får tid til en session før muntlig trekk
"Night Falls, Everyone Dies"
-Common Ravenloft Saying

Gud, hvilket terningkast,

der satte orken fast.
Orken var propful av had,
nu haver den blivet salad!
XP er ikke det verste man har,
og om litt er levelen klar.
-Svantes ulykkelige dag
0

#153 Bruker er logget av   Susanne 

  • Streiting
  • Gruppe: Medlemmer av SKSF
  • Innlegg: 125
  • Ble medlem: 06/08-09
  • Kjønn:Kvinne
  • Yrke: Lat på profesjonelt nivå
  • Sted:Oslo
  • Interesser:Fantasy, sci fi, tegneserier, media.

Postet 01/06-2010 - 11.12

Ravenloft



Saksemannen: Del 2



I det dype mørket ble plutselig en figur synlig for dvergen og halv-alven. Mens mennesket flyktet i frykt inn på det store rommet, bestemte de to andre seg for å følge etter den fryktede morderen, for å se hva de kunne finne ut. Selv om skikkelsen beveget seg ut av det synlige spekter kunne de fortsatt følge sporene hans i den dype sneen. De beveget seg mot et mindre hus mot enden av hovedgaten.



Den lille gruppen beveget seg forsiktig mot huset. De visste at i huset bodde et par og deres tre døtre. Dette var et opplagt fristende hus for Saksemannen, om alt lå til rette. Det viste seg vanskelig å utenfra høre antall pustende per rom, så de så seg nødt til å banke på. En trett herre åpnet, og gikk etter en kort forklaring med på at det kunne være lurt å undersøke sine døtres rom. I ett av dem fant de en liten gråtende, vettskremt, men uskadet jente, og et åpent vindu. Druiden og fighteren hoppet ut, og fulgte sporene et stykke innover i skogen.



Det ble etter hvert for mørkt til å se, og druiden måtte tenne et lys for å se hvor hun gikk. Det nyfunnede lyset åpenbarte dog mer enn en vei; den samme høye, mørke figuren de gjenkjente som Saksemannen. Han virket svært underholdt av at de fulgte etter ham, og enda mer av at de ba ham stoppe nedslaktingen av uskyldige og om å forlate byen. Han hadde, hevdet han, all rett til å straffe slike ”uskikkelige barn.” [jeg husker ikke strengt tatt når han sa hvilke ting, i løpet av de gangene vi møtte ham, så beklageligvis kommer ting antageligvis feil sted/ i feil rekkefølge.]



Han var heller ikke imponert over de tos forsøk på å stoppe ham. Deres noe uoverveide angrep ledet til at druiden mistet en grevling, og fighteren et øye. Etter dette forlot Saksemannen dem. Dvergen, som hadde vært frosset i frykt mesteparten av tiden, kom nå mer til seg selv, og løp tilbake til landsbyen med svekket dybdesyn. Druiden anså å sørge over sin tapte grevling som viktigere enn søvn, tilbrakte resten av natten i sneen i skogen.



I løpet av dagen bestemte de to seg for å ta et endelig oppgjør med den grusomme barnemorderen. Dvergen skulle igjen kalle på ham, men fra et annet sted, slik at han ville komme til dem, og ikke ta flere uskyldige liv. Som sagt så gjort.



Det var med en økt hevnlyst at de den kvelden satte av gårde mot utkanten av byen. Utenfor det ytterste huset begynte de å se seg omkring, og der, på vinduskarmen som vendte mot dem, så de den demoniske skredderen. Denne virket fortsatt underholdt av tanken på at de kunne volde ham noen videre skade. Han forklarte også etter hvert mer om hva han var, og viktigere, at han ikke kunne dø så lenge historier og legender om ham fortsatt ble fortalt. Og siden historien om Saksemannen eksisterer i de fleste samfunn hadde han vel og sannsynligheten på sin side. Dette hindret likevel ikke dvergen og druiden i å angripe. Eller dvergen i å angripe og alven i å helbrede dvergen, i det minste.



Kampen var hard og blodig, og de oppdaget etter hvert at denne Saksemannen ikke tok noen større skade av avkuttede lemmer, da han helt fint sydde dem på igjen så fort de ble kuttet av. Men dette hindret dem ikke, og til slutt måtte den grusomme barnemorderen gi etter. I det han smuldret sammen hadde han likevel tid til en monolog hvor han sverget hevn, og død og fordervelse over dem for all evighet. Skamslåtte og alvorlig skadede (dvergen, i det minste), vandret de to tilbake til byen, hvor de ble hyllet som helter.



Resten av vinteren de tilbrakte der var mindre oppsiktsvekkende, og lite spennende hendte. De ble alle flinke i det mordentiske språk, og begynte å legge planer for sin ferd videre til våren. Disse var igjen basert på deres videre drømmer, og de skjønte så mye som at de skulle ut mot sjøen. Den første vårdagen, da sneen hadde begynte å smelte, dro våre helter videre, inn i solnedgangen på vei mot nye eventyr.



TBC




Skal vurdere hvorvidt jeg rekker å skrive ned neste del i løpet av dagen og. Kommer ann på hvor mye stoff om sannhet nettet vil gi meg. Beklager mangel på detaljer, burde ha skrevet etter kortere tid.



1

#154 Bruker er logget av   Storhertug Aslak 

  • Doomsday Inc.
  • Gruppe: Styret
  • Innlegg: 572
  • Ble medlem: 28/05-07
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: Sosialarbeider
  • Sted:Schloss Misthausen
  • Navn:Aslak Rustad Hauglid

Postet 01/06-2010 - 12.02

Flinke Susanne. Ser frem til resten Postet bilde

Så langt er spillernes venner innbyggerne i landsbyene Amvien og Ivorshire, mest bemerket ved Thaddeus Post, voodootrollmannen Filipe Bonfois og muligens noen frihetskjempere i Karg.

Av fiender har vi den arge Kargat-Agenten Stalmys, kaptein Barkal og sumpskjelletene (døde), myndighetene i Darkon, Saksemannen (slumrende) samt sju andre busemenn, og en del mindre mennesker og en kraken.

Og nå er rollene på besøk hos:

Postet bilde

Er han venn eller fiende? Følg med på onsdagens episode!
"Night Falls, Everyone Dies"
-Common Ravenloft Saying

Gud, hvilket terningkast,

der satte orken fast.
Orken var propful av had,
nu haver den blivet salad!
XP er ikke det verste man har,
og om litt er levelen klar.
-Svantes ulykkelige dag
0

#155 Bruker er logget av   Henrik 

  • Mr. Top-Hat
  • Vis galleri
  • Gruppe: Triumviratet
  • Innlegg: 565
  • Ble medlem: 24/09-09
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: Student
  • Sted:Oslo

Postet 03/06-2010 - 14.03

Utifra det Susanne fortalte om sessionen deres hørtes det ut som om dere hadde det gøy, men jeg føler at det er 2 ting jeg bør opplyse dere om:

1) Blekkspruter eksloderer ikke ved overflaten. Jeg skjønner ikke helt hvor i alle dager dere har dette fra, men det er feil. Vel kan blekkspruter leve på store dyp med mye trykk, men de tåler like godt trykket ved overflaten. Siterer: "Cephalopods occupy most of the depth of the ocean, from hydrothermal vents to the sea surface."
Grunnen til at mennesker ikke tåler det store trykket langt nede er fordi vi har gasser i en del av organene våre (som lungene) og ved stort trykk vil disse gassene komprimeres slik at brystkassen presses sammen, ben brekker og skaper indre blødninger og du dør. Vann er nesten umulig å komprimere noe særlig, noe som betyr at så lenge det ikke finnes andre gasser å komprimere tar en ikke skade. Armene og beina til et menneske vil f.eks. ikke skades av trykket langt nede i havet da de består av 70% vann, skjønt trykket sannsynligvis vil oppleves som ubehagelig.

2) Druids har samme hitpoints uansett form. Jeg siterer: "The creature retains its hit points and save bonuses, although its save modifiers may change due to a change in ability scores." Endring i con og dyrets naturlige HD har altså ingenting å si. Siterer også: "The creature retains all other game statistics of its original form, including (but not necessarily limited to) HD, hit points, skill ranks, feats, base attack bonus, and base save bonuses." Q.E.D.

Postet bilde
Jeg streeener bort til døren!
1

#156 Bruker er logget av   Ole von der Fossheim 

  • Rittmeister/ Rock & Roll Nigger
  • Gruppe: Triumviratet
  • Innlegg: 538
  • Ble medlem: 05/10-08
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: MANN! (Vaktmester)
  • Sted:JEG VET DA FAEN HVOR JEG BOR!
  • Navn:Ole Martin Fossheim

Postet 03/06-2010 - 14.20

det med at Blekkspruter ekplodere har jeg hørt på skolen av en lærer som sa at: hvaler putter Blekkspruter i kjeften for så å svømme til overflaten så fort at de eksploderer fordi det trenger trykk for å holde formen.
Postet bilde
0

#157 Bruker er logget av   Henrik 

  • Mr. Top-Hat
  • Vis galleri
  • Gruppe: Triumviratet
  • Innlegg: 565
  • Ble medlem: 24/09-09
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: Student
  • Sted:Oslo

Postet 03/06-2010 - 15.22

Sånn å forstå ja. Da er det nok ikke det lave trykket som sådann som dreper dem, men heller den plutselige trykkendringen kroppen den ikke greier å kompensere for.
Jeg streeener bort til døren!
0

#158 Bruker er logget av   Susanne 

  • Streiting
  • Gruppe: Medlemmer av SKSF
  • Innlegg: 125
  • Ble medlem: 06/08-09
  • Kjønn:Kvinne
  • Yrke: Lat på profesjonelt nivå
  • Sted:Oslo
  • Interesser:Fantasy, sci fi, tegneserier, media.

Postet 03/06-2010 - 22.09

Bare oppdatert til forige uke så langt, men jeg skal få skrevet ned gårsdagens referat i løpet av helgen.

Noen uker senere befinner gruppen seg på vei inn i Mordentshire, landets hovedstad. Det er en stor by, til Mordent å være, og en lettelse etter måneder i den lille landsbyen Ivorshire og uker på landeveien. På en åskam kan de skimte en stor herregård, og foran dem ligger byens lille sentrum, og forbi det Sorgenes hav.



Gruppen spres, men avtaler ett møte en time senere på en pub nede ved havnen. Rangeren og mennesket går for å kjøpe inn nødvendigheter for reisen, mens dvergen og druiden vandrer ned mot havnen for å finne det passende navngitte skipet Thanatos. Etter litt om og men får de sikret gruppen, vognen og hesten plass om bord på skipet, og drar for å møte de andre. Vel inne på puben får dvergen øye på det gamle sjøkartet han så i drømmen sin. Han forsøker å overtale bartenderen til å gi det til ham, men får vite at det er et gammelt klenodie. Den menneskelige fighteren spyr ut en haug gull, og kartet er deres.



En tid etter dette får de losset på skipet, kjøpt en tønne mjød i siste liten, og kommet seg om bord på skipet. Trusselen om å måtte dele rom med hestene gjennomføres ikke av skipets kaptein, men mennesket må tilgjengjeld jobbe gratis på skipet, og bruker kvelden på å skrelle poteter.



Den de derimot må dele rom med i lasterommet er en meget liten mann ved navn Phillipe Bonfois. Han er bare så vidt høyere enn dvergen, men gjør opp for dette med den latterlig enorme reisekisten han har med seg. Han forteller at han er fra et fjernt land, og at han driver med en mystisk magi kalt voodoo, med hjelp fra loaene, hans lokale guder. Etter å ha hørt gruppens respektive historier tilbyr han dvergen litt rom, og de to ender opp i en drikkekonkurranse. (Deltok mennesket og? J’ai oublie.)



De neste dagene tilbringer gruppen på båten. Rangeren underholdes av utkiksmannen, som forklarer ham om sine plikter, og forteller historier om sjømonstre. Dvergen bruker presumptivt dagene på å bli bedre kjent med Phillipes rom, og mennesket vasker dørken med stor entusiasme. Druiden passer på gruppens to hester, og studerer det lokale sjølivet. Eller mangelen derav.



Etter noen dager blir det nemlig underlig stille og livløst i havet rundt dem. Ingen måker langt fra land, ei heller noen etterfølgende haier eller småfisk. Også rangeren oppe i utkiksposten finner dette underlig. Det han finner enda mer underlig er den underlige mørke skyggen han et øyeblikk så under overflaten. Han tenker ikke noe særlig over det før han igjen ser den, noe klarere nå.



Den kvelden, mens gruppen befinner seg nede i lasterommet, blir den relative stillheten utenfor brutt av et veldig brak. Båten velter på seg, og alle skjønner at det er noe utenom det vanlige som har skjedd. De høye ropene er et annet godt hint. Alven, druiden og fighteren tar alle på seg rustning før de løper opp for å se hva som skjer, mens den noe berusede dvergen tusler opp saktere.



I det de kommer opp på dekk ser de en enorm tentakel stikke opp av vannet. Alven angriper tentakelen, men piler virker ikke å være dens største svakhet. Den tar tak i rangeren og gir ham en ikke bare godhjertet klem. Den stakkars alven er sterkt skade, men da dvergen greier å hugge tentakelen som holder ham i to, greier han fortsatt og bruke tauverk til å komme seg trygt ned på dekk igjen.



Sjøfolk dør rundt dem på alle kanter, og gruppen finner ut at de må redde de boksidene de har fått tak i. De løper ned mot lasterommet, bare for å se at det er under vann. På vei ned hører de båten knake bekymringsverdig mye. Druiden forvandler seg til en delfin, og svømmer den siste veien ned for å hente sidene. Heldigvis er de magiske, og tar liten skade verken av havvann eller delfintenner. Etter å ha levert dem til de andre svømmer hun ut gjennom et hull i båten, og ned i havet.



I det båten synker nedover rundt og over henne, og deler av sjømenn lekker blod nedover i vannet ser hun rett inn i et av de enorme øynene til Kraken, før den ser ut til å ha fått nok ødeleggelse, og forsvinner ned i dypet.



De av gruppen som fortsatt er humanoide prøver så godt de kan å holde seg flytende, én av dem i full plate, og på magisk vis greier de seg alle sammen. Mennesket finner fra et eller annet sted i rustningen sin frem en fjær, vifter litt rundt med den, og plutselig har de en liten seilbåt som tar alle fire. Våte og kalde kommer de seg om bord, og ser ut over ødeleggelsen. Bort mot dem flyter en firkantet ting. Dette viser seg å være den lille mannen Phillipe, sittende på skipskisten sin, som driver i retning dem, mot bølgene.



Phillipe får bundet båten til reisekisten, og de finner at den trekker dem videre. Han forklarer at han har fått kisten av loaene, og at den gjør som han vil. Han finner også på magisk vis frem mat og vann nok til dem alle, og de føler seg straks bedre. Vel, de fleste. Dvergen sitter og mumler furtent om hvordan begge rustningene hans har sunket. De gjorde tidligere et forsøk på å svømme ned for å få tak i dem, eller i det minste den mystiske kisten med siden fra drømmen deres, men trykket var for sterkt, og de besluttet å vente.



En stund senere merket de at de begynte å bli mindre klart vær, og etter en stund lå en tykk tåke rundt dem. Ingen sa å nei, ikke igjen. Da den begynte å letne så de en ø i horisonten. Den så ut til å være ganske stor, og de kunne etter hvert skimte en bygning ved kysten. De bestemte seg for at det var det eneste naturlige stedet å dra.



Jo nærmere de kom øen, jo varmere merket de at det ble. De fant dette heller mystisk. Den store kisten dro båten opp av sjøen, og opp på strandet, og synet som møtte dem der var av en tett jungel. Ved å se seg rundt oppdaget de at bygningen de hadde sett fra sjøen var en større herregård. De besluttet at det eneste fornuftige å gjøre var å begi seg opp dit.



De kom opp til plassen hvor herregården lå. Det var en stor, hesteskoformet bygning laget i sten og tømmer, med lemmer for de fleste av vinduene. De gikk bort til døren, og banket på. Mannen som åpnet døren var et enormt menneske. Han så ut som en blanding av Bela Lugosi og en gorilla, og introduserte seg selv som Frantisek Markov.




TBC



2

#159 Bruker er logget av   Susanne 

  • Streiting
  • Gruppe: Medlemmer av SKSF
  • Innlegg: 125
  • Ble medlem: 06/08-09
  • Kjønn:Kvinne
  • Yrke: Lat på profesjonelt nivå
  • Sted:Oslo
  • Interesser:Fantasy, sci fi, tegneserier, media.

Postet 07/06-2010 - 10.38

(hysj, Dani. Veldig uskyldig liten dobbelpost med mye referat.)

Ravenloft sesjon Markovia



Frantisek Markov, tilsynelatende eieren av den svære herregården, inviterte våre venner inn. Etter lange dager på sjøen og uten ordentlig mat eller drikke, så de ingen grunn til ikke å akseptere, og fulgte villig etter den enorme mannen inn i en større stue. Herregården så mindre værbitt og sliten innen i fra, og virket underlig sivilisert og sofistikert i forhold til resten av øen, som i følge tradisjon ble ansett som øde.



De ble ledet inn i en større stue, og ble servert forfriskende drinker av en underlig tjener. Denne hadde noe underlige proporsjoner, med underlig korte armer og ben, og en uvanlig lang overkropp. Ingen tenkte noe videre over dette, men merket seg at Markov var meget streng ovenfor tjeneren. Markov spurte dem ut om hva de gjorde der og hvor de kom fra, og inviterte dem til å være gjester hos ham så lenge de trengte.



Markov kunne fortelle at hans herregård var den eneste bosetning av betydning, i den forstand de var vant til, selv om en større gruppe innfødte levde på øen. Han fortalte at han originalt var fra Barovia (tror jeg?), og at han hadde vært forsker og vitenskapsmann, men at han nå hadde trukket seg tilbake til øen, og nå, bare småforsket litt på fritiden.



Den neste morgenen ble de alle vekket av Markov til frokost. Alven valgte å tilbringe morgenen i herregårdens bibliotek, og brukte tiden på å lese seg opp om navigasjon, da han mislyktes i å finne noen bøker om drømmer. Mennesket gjør fint lite av seg, mens dvergen vises rundt i herregårdens imponerende vinkjeller. Utover morgenen legger de alle merke til at Markov får brakt inn et bur med en puma leopard som han planlegger å studere nærmere. Druiden støtter ikke dette, og tusler furtent opp til sitt rom. Resten av gruppen inviteres til å ta seg en tur og se mer på jungelen som dekker øen, sammen med en av Markovs tjenere.



I det hun ser resten av gruppen forlate bygningen, wildshaper druiden seg til en måke og følger etter. Etter å ha blitt slått i svime av en hissig fighter, fortsetter gruppen gjennom jungelen. Tjeneren viser dem en heller fantastisk utsikt fra en ås, hvor de kan se enorme fjell langt ute i horisonten.



På tilbakeveien flyr druiden i forveien tilbake til rommet sitt, og kommer ned omtrent samtidig som de andre kommer inn. Markov finner dette mistenkelig, og ser mindre blid ut et øyeblikk. Dette glemmes imidlertid innen middagen er på bordet. Markov spør hvor lenge de tenker å bli på øen hans, og tilbyr dem hjelp med å lage en flåte når de skulle trenge det. De takker ja, og bestemmer seg for å begynne på flåten allerede dagen etter.



Den natten, etter spilling av kort med deres vert, og spekulering på hva det underlige vesenet de så i jungelen tidligere den dagen var, kommer natten. Etter å ha hvilt noen timer blir alven plutselig var en lyd, som av åpningen av ytterdøren. Stille og diskré går han bort til vinduet, og i lyset av månen ser han noe meget underlig; Markov har gått ut ytterdøren, og krysser plassen, men idet han nærmer seg kanten av jungelen ser alven at kroppen hans endrer seg, krymper, og at vinger strekker seg ut av ryggen hans. Bekymret går han igjen å legger seg.



Neste dag sier gruppen ja takk til tilbudet om å starte på flåten. Bare, som de sier, for å kunne ha den i bakhånd. Markovs fem tjenere hjelper dem villig, og gruppen klarer å snike seg til noen øyeblikk hvor de kan snakke alene. Alven forteller så om sine nattlige opplevelser. De spekulerer en stund på om den godeste Markov kan være en vampyr, før noen påpeker at de har sett ham ute både om dagen og natten. Dvergen på sin side er overbevist om at det ikke er noe problem for dem, og at alven er paranoid. Druiden mener det kan være noe i alvens ”paranoide” teorier, da hun har oppfattet meget suspekte uttrykk hos deres ærverdige vert.



Halvferdige med båten kan de den natten sove trygt. Alven, druiden og dvergen befinner seg den natten tilbake i kongens audienskammer, hvor de ser ham svært bekymret. Han kan ikke skjønne hvor den lille gruppen befinner seg, og er ikke glad over beskjeden om at de ikke kan finnes i noen havn i riket. Han lurer etter hvert på om de kan befinne seg på Markovia. Hvis han ikke får dem bort derfra, konkluderer han, vil han nok neppe se dem igjen. Han beslutter å sende noen menn dit, til tross for at ingen ekspedisjoner dit noen gang har kommet tilbake.



Gruppen våkner bekymret den neste morgenen. Det vil si, alle unntatt dvergen. Drømmen, mener han, er jo bare bevis på at Markov er en trivelig fyr; kongen misliker ham jo! De andre er mindre overbevist, og mens den mye omtalte herren fortsetter sine studier, bruker gruppen dagen på å ferdiggjøre flåten, og de tre nogen lunde fornuftige delene av gruppen klarer mer eller mindre å overbevise dvergen om at de bør dra neste morgen.



De forteller i utgangspunktet ikke dette til Markov, men sier at de vurderer å dra for å søke etter sine eiendeler på havets bunn en gang de neste dagene. Markov ser ut til å akseptere dette, men den natten holder alven seg våken i tilfelle noe skal skje. På et tidspunkt i ly av mørket hører han også den natten noe underlig, og følger etter Markov. Det han ser er grunn til bekymring, for han observerer Markov kalle på en storm. Torden og lyn kommer ned fra himmelen, og enorme haifinner kan sees under de høye klippene.



Den morgenen raser fortsatt stormen, og de innser at reisen må utsettes. Etter at Markov har forlatt gruppen til fordel for sin sedvanlige forskning, bruker de dagen inne. Dvergen spekulerer stadig i om Markov kan gi ham finner, og får tak i den sammes mjød. Druiden bruker sin dag i biblioteket, på å lese seg opp på marin fauna. Dvergen tror heller ikke på at Markov kalte på stormen da alven forteller dem det, og mener han må ha drømt. De andre blir mer og mer bekymrede.



Da de går til sengs den natten skjer noe denne referatskriveren dessverre ikke fikk med seg, da hun ble kastet ut i ti minutter på dette tidspunktet. Men da druiden våknet i et operasjonsrom fylt med kniver og diagrammer over varierende dyrs og menneskers anatomi, så fylt med bedøvelsesmidler at hun ikke er i stand til hverken å flytte seg eller lage en lyd, deduserer undertegnede at druiden den natten ble kidnappet av Markov og dopet ned.



Neste dag undrer de andre svært på hvor druiden kan være. Ikke kommer hun til frokost, ei heller kan hun finnes noe logisk sted utover dagen. Alle andre enn dvergen er meget, meget mistenksomme, og mistenker Markov for å stå bak den antatte udåden. Ingen i husholdet ser ut til å ha sett henne, heller. De leter over hele eiendommen, i det minste den delen de har tilgang på. Da de forsøker å komme inn i østfløyen blir de fortalt av en av tjenerne at de ikke har tillatelse til å gå inn dit, og at Markov ikke skal forstyrres. Etter dette blir gruppen enige med hverandre i at om druiden ikke har dukket opp innen middag skal de gjennomsøke herregården den kvelden.



Som antatt kan ingen druide finnes den kvelden heller, og de sniker seg inn i østfløyen ved hjelp av en kake bakt med et fyll av bedøvelsesmiddel. De sniker seg ikke så veldig stille gjennom gangene, til de hører suspekte lyder fra det de antar er Markovs laboratorium. Alven ber dvergen dytte litt på døren, og dvergen slår den av hengslene. Der inne ser de Markov med en bloddryppende kniv stå over druiden, som nå er dekket av åpne sår. De legger også merke til at han er mindre dekket av løse klær enn tidligere, og at han fra nakken og ned er en gorilla. Alle blir ganske fra seg.



Alven og mennesket bryter ut i utrop av sinne og forvirring, mens dvergen ser noe forvirret ut. Druiden har vondt. Markov skal til å si noe, da alven planter tre piler i hodet hans. Han virrer bakover, men prøver igjen å si noe. Stadig flere piler borer seg inn i Markov, og til slutt faller han om. Han skambindes med lenker, og alven frigjøres. Mens mennesket forsøker å loote alt som lootes kan, som er svært lite, forsøker alven å helbrede den svakelige druiden. Hun er fortsatt syk og svakelig.



Stormen har i løpet av kort tid løyet helt, og gruppen beslutter å dra fra øen snarest mulig. De pakker ned en del proviant, og setter av gårde mot båten. Phillippe, som ikke gjorde så mye av seg under oppholdet, blir med dem, og hjelper dem med å knytte sengetøyet deres om til seil. De setter ut fra øen med et ønske om å aldri vende tilbake, og setter kurs mot den nærmeste større landmassen, som tilfeldigvis er Darkon.



Mens de er ute på sjøen forteller Philippe at nå har loaene sagt at han skal forlate dem, men de ba ham og gi dem hver noen gaver fra den store kisten sin. Han gir mennesket en sort amulett som lar ham se i all slags mørke, dvergen en et eller annet som femogtyve ganger kan tilkalle en magisk hest, druiden en ring som femti ganger kan tilkalle en ulv, samt hennes helse, og alven en... ting jeg har glemt hva gjorde som også kan brukes femti ganger. Så forlater han dem på kisten sin, som flyr oppover mot himmelen.



TBC på onsdag?

Postet bilde

Dette innlegget er endre av Susanne: 11/06-2010 - 00.12

0

#160 Bruker er logget av   Storhertug Aslak 

  • Doomsday Inc.
  • Gruppe: Styret
  • Innlegg: 572
  • Ble medlem: 28/05-07
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: Sosialarbeider
  • Sted:Schloss Misthausen
  • Navn:Aslak Rustad Hauglid

Postet 24/06-2010 - 14.59

Noen som blir glade om jeg sier spilling neste onsdag?

Dette innlegget er endre av Storhertug von Misthausen: 24/06-2010 - 14.59

"Night Falls, Everyone Dies"
-Common Ravenloft Saying

Gud, hvilket terningkast,

der satte orken fast.
Orken var propful av had,
nu haver den blivet salad!
XP er ikke det verste man har,
og om litt er levelen klar.
-Svantes ulykkelige dag
1

#161 Bruker er logget av   Susanne 

  • Streiting
  • Gruppe: Medlemmer av SKSF
  • Innlegg: 125
  • Ble medlem: 06/08-09
  • Kjønn:Kvinne
  • Yrke: Lat på profesjonelt nivå
  • Sted:Oslo
  • Interesser:Fantasy, sci fi, tegneserier, media.

Postet 24/06-2010 - 15.03

:C
I prinsippet yay, men jeg er i feil landsdel på tidspunktet, og kan derfor vanskelig være med. Dere får klare å skrive referat selv så jeg kan lese.
0

#162 Bruker er logget av   Ole von der Fossheim 

  • Rittmeister/ Rock & Roll Nigger
  • Gruppe: Triumviratet
  • Innlegg: 538
  • Ble medlem: 05/10-08
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: MANN! (Vaktmester)
  • Sted:JEG VET DA FAEN HVOR JEG BOR!
  • Navn:Ole Martin Fossheim

Postet 24/06-2010 - 15.06

altid oppe for dnd
Postet bilde
0

#163 Bruker er logget av   Storhertug Aslak 

  • Doomsday Inc.
  • Gruppe: Styret
  • Innlegg: 572
  • Ble medlem: 28/05-07
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: Sosialarbeider
  • Sted:Schloss Misthausen
  • Navn:Aslak Rustad Hauglid

Postet 05/07-2010 - 17.09

Dårlig nyhet, kommer ikke på Onsdag. God nyhet, VIKTIGVIKTIGVIKTIG!!!, OBSOBSOBS!:

Rollespillweekend!


TID: Førstkommende lørdag og søndag.
STED: Schloss Misthausen (altså, hjemme hos meg. Duh. Derp)
Hvem kan være med?: Ole, Valle, Henrik og Susanne. Altså Ravenloft-gruppa. Duh. Derp.

Planen er: Spilling, spilling, spilling! Lørdag: RAVENLOFT FTW! Søndag: Ravenloft om vi gidder, men Call Of Cthulhu er også en mulighet! Vi spiller IKKE allnighter, da verten har litt forefallende arbeid og et husdyr og ta seg av.

Jeg ordner mat og soveplasser. DERE tar med ting dere har lyst til å knaske på og helle innpå (NB! IKKE NOE ALKOHOL!)

Så, HVEM BLIR MED!? En slik sjanse får vi muligens aldri igjen...

Hvordan komme dere til meg? Dere har to alternativer. Enten kan dere ta tog til Årnes (eller til Kongsvinger, og gå av på Årnes) Dette toget går både fra Oslo og Lillestrøm Stasjon. Eller dere kan ta Timeekspressens Linje To mot Kongsvinger. Avgangssted er Vormsund. Jeg kan skjekke tider for dere, om dere vil.

Hvordan blir dere med?: Si at dere vil og kan, og hvilken måte dere vil reise på.

Dette blir bra! ^^

Postet bilde



"Night Falls, Everyone Dies"
-Common Ravenloft Saying

Gud, hvilket terningkast,

der satte orken fast.
Orken var propful av had,
nu haver den blivet salad!
XP er ikke det verste man har,
og om litt er levelen klar.
-Svantes ulykkelige dag
0

#164 Bruker er logget av   Ole von der Fossheim 

  • Rittmeister/ Rock & Roll Nigger
  • Gruppe: Triumviratet
  • Innlegg: 538
  • Ble medlem: 05/10-08
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: MANN! (Vaktmester)
  • Sted:JEG VET DA FAEN HVOR JEG BOR!
  • Navn:Ole Martin Fossheim

Postet 06/07-2010 - 00.02

lol, good shit aslak.

jeg er med og tar toget
Postet bilde
0

#165 Bruker er logget av   Susanne 

  • Streiting
  • Gruppe: Medlemmer av SKSF
  • Innlegg: 125
  • Ble medlem: 06/08-09
  • Kjønn:Kvinne
  • Yrke: Lat på profesjonelt nivå
  • Sted:Oslo
  • Interesser:Fantasy, sci fi, tegneserier, media.

Postet 06/07-2010 - 12.58

Høres veldig gøy ut, men jeg kan ikke :C
Sint, sint hippie er med i ånden.
0

#166 Bruker er logget av   Valentino 

  • Sheetfighter
  • Gruppe: Medlemmer av SKSF
  • Innlegg: 133
  • Ble medlem: 28/08-07
  • Kjønn:Mann
  • Sted:Oslo
  • Interesser:Diverse
  • Navn:Valentino

Postet 06/07-2010 - 13.22

er med, men er ikke zug zug fortsatt borte?
---(╯°□°)╯︵ ┻━┻
0

#167 Bruker er logget av   Storhertug Aslak 

  • Doomsday Inc.
  • Gruppe: Styret
  • Innlegg: 572
  • Ble medlem: 28/05-07
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: Sosialarbeider
  • Sted:Schloss Misthausen
  • Navn:Aslak Rustad Hauglid

Postet 06/07-2010 - 14.46

Så vidt jeg husker, vurderer Susanne hvorvidt om hun skal ta turen fra Kragerø. Om hun skal, spiller vi tre. Om hun ikke skal, åpner jeg for andre og lager Call Of Cthulhu-helg.

Det løser seg uansett. Tar u tog eller buss, Valle?
"Night Falls, Everyone Dies"
-Common Ravenloft Saying

Gud, hvilket terningkast,

der satte orken fast.
Orken var propful av had,
nu haver den blivet salad!
XP er ikke det verste man har,
og om litt er levelen klar.
-Svantes ulykkelige dag
0

#168 Bruker er logget av   Susanne 

  • Streiting
  • Gruppe: Medlemmer av SKSF
  • Innlegg: 125
  • Ble medlem: 06/08-09
  • Kjønn:Kvinne
  • Yrke: Lat på profesjonelt nivå
  • Sted:Oslo
  • Interesser:Fantasy, sci fi, tegneserier, media.

Postet 25/07-2010 - 23.22

Drømmenes bok

Den siste kampen



Kapittel 1

Kraken



Etter stormen befant Kel-Anon, Kelgar og Livia seg på en strand. De to førstnevnte hadde hatt en surrealistisk drømmereise, og bar med seg ting fra det. Livia hadde vært slått ut av stormen, og krigeren som reiste med dem hadde tilsynelatende blitt skylt av flåten. De konstaterte at denne ikke var å finne i nærheten, og de to alvene mediterte litt mens dvergen slo ting, før de la ut på turen til den nærmeste storbyen. På veien snakket de med postmannen, som fortalte dem at de grusomme forbryterne som hadde terrorisert landet nå heldigvis var blitt drept i et sammenstøt med politiet. De undret seg over dette, men konkluderte med at det ikke kunne skade at de ikke lenger ble arrestert i det øyeblikket de møtte folk.



Vel fremme i byen kjøpte de alt de trengte til den neste store utfordringen som ventet på dem; å ta tilbake siden de mistet i kampen mot kraken. Det var en utfordring å få hyret en båt; alle syntes en flere måneders søken etter det tapte skipet Thanatos var dumdristig og meningsløst; det var mye stormer i området den årstiden. Men til sist fikk gruppen kjøpt seg en liten seilbåt med et tremanns mannskap, og la ut på eventyr. Drømmesiden kalte.



Da de kom ut til stedet i Sorgenes hav skapte Livia seg om til en blekksprut og dykket ned mot skipskirkegården der de ventet å finne den 6tapte boksiden, og dessuten Kelgars rustning. Hun dykket langt og lenger enn langt før hun endelig så en enorm undersjøisk slette dekket av biter av råtnende skip. Kort tid etter fant hun også Thanatos. Men i det hun skulle til å gjøre er forsøk på å trekke opp metallklumpen la hun plutselig merke til en veldig skygge; kraken! *dumdumdumDUM* I all hast svømte den tentakkelbefengte druiden opp til overflaten for å advare de andre. Etter å ha magiket alven og dvergen slik at de kunne puste og bevege seg fritt under vann stupte de uti vannet for å bekjempe udyret.



Det var en hard kamp, og dvergen og alven ble hardt såret i kampen, men til slutt måtte det legendariske beistet flykte. I mellomtiden hadde båten blitt angrepet av det nå velkjente spøkelset til Kargatoffiseren Stalmys. Han ble plaget av kråken Corvus og den hellige hauken Talon, men de klarte ikke skade den mange ganger døde offiseren noe videre. De mer humanoide delene av gruppen hadde derimot kommet seg til overflaten, og alven og dvergen kastet seg mot båten, men der dvergen ble slått ned på vei opp, hoppet alven grasiøst på båten og rev i en enkel bevegelse sverdet fra Stalmys. Den stakkars offiseren sa nei, ikke nå igjen, og forsvant i en sky av depresjon.



Etter disse to knusende seierne dro blekksprutdruiden ned til bunnen for å hente de resterende tingene. Boksiden ble funnet, og det ble også dvergens rustning, ni kunstverk, fire magiske ruller, en sten som kontrollerte jordelementer, noen tryllestaver, noen eliksirer og en skinnende, brennende bue, samt store mengder gull. Etter dette vendte turen tilbake til Martira bukt og nye eventyr.




To be continued

Kapittel 2

Reisen til slott Avernus og det som ventet dem der



Rikere av erfaring og krakens skatter gjorde våre helter seg klare til neste utfordring, hva den nå enn måtte være. Dette ble imidlertid kort tid senere klargjort i drømmene deres. Kelgar drømte om sin reise til et slott han raskt deduserte var slott Avernus; Azalin Rex sitt slott, mens Kel-Anon og Livia ble vist hvor i slottet de skulle lokalisere den lenge etterlengtede Drømmenes bok. De utvekslet sine drømte veivisninger, og begynte å planlegge hvorledes de skulle komme seg inn i det tungt bevoktede slottet til kongen, men følte etter hvert at de ble overvåket. Mistenksomme så de seg rundt, og så etter hvert det nå velkjente spøkelset av Stalmys. Ingen var overasket.



Det som var annerledes denne gangen var at de nå snakket med den lenge døde offiseren, på en annen måte enn å utveksle trusler. De prøvde å overtale ham til å hjelpe dem, mot at de lovte å hjelpe ham så langt de kunne med enten å få ham tilbake til livet eller å gi ham evig hvile. Han snakket motvillig, og sa at han ikke hadde mulighet hverken til å smugle dem inn eller levere dem som fanger, men han forklarte dem om en hemmelig dør i innermuren, som ledet til en hemmelig passasje inn til selv slottet. Han forklarte dem og at han ville bli kalt inn til kongen innen en uke, og at deres planer da ville avsløres. Så forsvant han i et puff av liv.



De tre søkerne etter Drømmenes bok diskuterte sin situasjon, og kom frem til at de straks måtte skaffe hester og reise til slott Avernus, da det lå omkring syv dagers ritt unna. Dette gjorde de så.

*reisemusikk*

Vel fremme i den sparsomme, døende skogen utenfor slottet begynte de å lure på hvorledes de skulle komme seg inn i borggården. Mens de spekulerte på en plan som involverte å tilkalle en rekke dyr fra fjernere skog som en distraksjon så de Stalmys’ spøkelse subbe på en måte bare et inkorporealt spøkelse kan mot porten. Han så og dem, og hintet med et ansiktsuttrykk og en enkel gest til at de innen kort tid ville være døde om de fortsatte. Dette skremte ikke vekk de modige eventyrerne, og de snek seg alle stille etter den skyggete formen, Livia i form av en rotte. Det var noen nervepirrende sekunder, men på mystisk vis klarte de alle, selv den jerndekkete dvergen, og komme seg usett inn og bort til den indre muren. Der var det en mindre alkove Stalmys hadde fortalt dem om, som skulle være en hemmelig dør. Kel-Anon klarte etter kort tid å finne det skjulte punktet en skulle trykke på, og de gikk stadig usett inn i en mørk gang. I det sekundet de tråkket på gulvet i gangen lyste fakler opp langs veggene, men dette tilkalte ingen ekstra oppmerksomhet. De beveget seg forsiktig langs korridoren, stadig på vakt etter feller, men intet hendte dem. De kom ut i en opplyst gang, som kurvet. Det var en dør tilsvarende den de hadde kommet ut av, skjult bak en rustning, og den åpnet seg plutselig, og ut kom tre skikkelser, hvite og fryktelige. De var riktignok ikke så tøffe, og de tre småvampyrene ble fort overvunnet. Gruppen dro så ned korridoren, på vakt for nye farer.



De kom etter hvert til et større rom, hvor Livia la merke til en balkong i enden. I det hun skyndte seg mot den for å se om den stemte med drømmen hennes ble hun imidlertid distrahert, sammen med resten av gruppen, av en flokk imper som angrep dem. De var intet problem for våre uovervinnelige helter, og etter et halvt minutt var det kun et halvt dusin askehauger på teppet til Azalin Rex. De tre fortsatte gjennom rommet, men fant ut at det ikke var det samme som i drømmen. De gikk inn en dør til venstre, og måtte raskt gjemme seg, da en skjelettlignende skikkelse kom gående forbi. Gjennom flaks og dyktighet klarte til og med metallklumpen Kelgar å gjemme seg, og de fortsatte uhindret og uoppdaget videre. De kom etter hvert til en gang der skjeletter hang fra taket, bærende på fakler. De fant dette suspekt, og fortsatte forsiktig, men ikke forsiktig nok. Plutselig gav gulvet etter, og Kelgar falt ned. Kel-Anon strakk seg for å hjelpe ham, men falt også ned. Livia rakk ikke å reagere. Hullet viste seg å inneholde en eldre sortpudding, og de to eventyrerne klarte ved hjelp av litt potions å klatre ut av hullet før puddingen spiste dem.<br style=""> <br style="">

Kort etter kom de til et utkikspunkt høyt oppe i slottet. Herfra så de et tårn, som Livia ved hjelp av en trylleformel identifiserte som stedet de skulle. De beveget seg ned en etasje og ut på broen, hvor de fort ble overasket av to vampyrer, disse sterkere enn de forrige. Kel-Anon brukte en stillhetsstav for å hindre vampyrene i å tilkalle hjelp, noe som for så vidt var bra, men gjorde druiden noe ubrukelig, og derfor, eller delvis på grunn av det, ble Kelgar bitt av en av vampyrene før de ble overvunnet.



Vel inne i tårnet befant de seg i et stort rom med dører med titler over i en rekke retninger. Kel-Anon, som hadde drømt om dette, valgte den der det stod Arcanum, og gikk gjennom. De kom etter hvert til et rom med portretter, et av hvilket alven gjenkjente. Han messet noen ord til det, og det forvandlet seg på mystisk vis til en dør. De gikk gjennom, og etter en kort gang kom de inn på en balkong, hvor de så en gang som ledet til en trapp. De fulgte gangen, som drømmen dikterte, og kom opp i et bibliotek. Store bokhyller dekket veggene, og en bok la de spesielt merke til, en innbundet bok i grønt lær, som de gjenkjente som Drømmenes bok, deres ultimate mål. Kelgar gikk bort til boken og festet de sidene de hadde funnet, mens Kel-Anon og Livia studerte gulvteppet de stod på, for plutselig å innse at de var det utstoppede liket av presten Cicero som hadde reist med dem et år tidligere.



Plutselig de var en mørk tåke som virket å sive inn i rommet. De innså at dette var øyeblikket å løpe, men kunne ikke finne noen åpenbar utvei. Etter litt leting fant de dog en hemmelig dør bak bokhyllen, og løp gjennom en trang gang og endte opp i et lite rom. Det var et skrivebord der, noen bokhyller, og bak dem, der de hadde kommet fra, kun vegg. Det var ingen vinduer, ingen utgang de kunne finne; selv peisen var tett, og ilden som brant der var magisk. En lang stund ble de stående der, usikre på hvorledes de skulle komme seg ut, helt til en stemme overasket dem.

”Sett dere.”

Stemmen tilhørte landets konge, Azalin Rex. Noe motvillig gjorde de som han sa. Han begynte å legge ut om hvordan han var fanget, og de var fanget, hvordan alle i Ravenloft var fanger av lite sympatiske kosmiske krefter. Universet, mente han, hadde ingen rett til å putte dem (ham) i en slik situasjon, eller å konstant hindre dem (ham) i å gjøre noe med sin situasjon. Han fortalte også hvordan Drømmenes bok kunne befri dem (ham), og at dette var grunnen til at han hadde fått dem til å finne boken for seg. Han hadde selv søkt etter boken, og fått sine hjelpere til å søke for seg, men dette hadde ikke gått. Til sist hadde han fått det for seg at hvis noen som trodde de var hans fiender søkte etter den ville det være en mulighet. De tre reagerte litt på at denne skjelettkongen sa de ikke selv hadde valgt å søke etter boken, og var i det hele tatt skeptiske til kongens historie. Kongen fortsatte nå uansett med å love dem gull og grønne enger (nesten bokstavelig i to av tilfellene) om de hjalp ham med å fullføre ritualet. De diskuterte seg i mellom, og kom frem til at nei, de ville ikke hjelpe ham. Kelgar var svært fristet, men Livia mente at nei, det ville komme onde konsekvenser (og hun var dessuten ikke helt fornøyd med tilbudet han gav henne), og Kel-Anon var enig med henne, og til sist ble det et nei.



Lichkongen var misfornøyd. Dette var ikke helt uventet, og dvergen rakk å doble sin størrelse, og halv-alven å bli til en bjørn i annen før kongen begynte å mumle sine mørke formularer. De gjorde alle sitt beste, men dvergen ble paralysert, og alven ble til sten, mens bjørnens bjørneklem dessverre ikke hindret kongen i å fremsi et formular som fikk alt til å svartne.



Fortsettelse følger i kapittel 3

Kapittel 3




Den siste kampen, og det som fulgte



De tre våknet i et lukket, mørkt rom. Det var ingen vinduer, men en dør. Alle var i god form igjen, dog omtåkede. Dvergen sparket til døren, og de ble noe overasket over at den sprang opp. Utenfor cellen var en korridor, grå og dyster, men opplyst av en sfære av lys som fløt i øyehøyde litt utenfor dørens rekkevidde. De konstaterte at de, overraskende nok, hadde alle sine eiendeler, og gikk mot lyset. Det fløt videre, og de fulgte det, ned gangen og opp en trapp.



De hadde blitt ledet til toppen av det høyeste tårnet, hvis tak var dekket av en enorm og meget kompleks magisk sirkel. De tre hadde trådd inn i den, og Azalin snudde seg mot dem. Det var et taust øyeblikk. De viste alle at det var den ultimate kampen om ultimat skjebne. Og de angrep. Kelgar, innovativ som han var, slo Lichkongen med øks. Druiden angrep i dobbelbjørnform, og alven skjøt med sine nå småmagiske piler, og påkalte den himmelske hauken, som døde momentant da dens skygge falt på slottets murer. De kjempet alle modig, og i et tilfelle til døden. Kel-Anon var den første som falt, og hans livskraft strømmet inn i kongen og gjorde ham sterkere. Kelgar fortsatte å slå Azalin med øks. Bjørnen gav til slutt opp sine fysiske angrep som noe ineffektive, og sendte en søyle av flamme ned på Rex. Dette svekket ham så sterkt at han var tvunget til å bruke et av sine mektigere hemmelige våpen; sin totale kontroll over minnene til alle innbyggere i Darkon.



Bjørnen visste ikke hvem eller hva den var. Den visste ikke noe, utover at den hyggelige mannen laget av tynne hvite ting var hyggelig. Den stirret dumt på det som fulgte. En vagt skinnende sfære omkranset dvergen, og løftet den opp, opp og langt over tårnet, mot himmelen. Men dvergen så ikke ut til å gi seg. Han hugget fåfengt mot sfærens side helt til den sprakk, som en såpeboble, og den kompakte skikkelsen falt. Med en nesten udvergelig styrke og handlekraft klarte han å kaste øksen sin mot kongen på vei ned, men den traff ikke.



Den stakkarslige knuste skikkelsen lå på bakken langt, langt nede, ute av stand til å bevege seg, bevisstløs, men fortsatt, utrolig, i live. Dette varte riktignok ikke lenge, for kongen, som trengte deres dødsfall og blod til sin frigjøring, sendte et enslig lyn ned, som tok all livskraft ut av dvergen. Bjørnen stod nå for tur, og ante intet av hva som skjedde, utover at noe den ikke kunne se, eller en gang føle helt, knuste den sakte men sikkert.



Og resten er stillhet.




Epilog om en halvtime, eller så

Epiclog



At noe skjedde kom som en stor overraskelse på de tre eventyrene. De hadde ikke ventet det plutselige lyset, ei heller stemmene som snakket til dem som fra et sted langt borte.



”Vi har vekket dere til live igjen. Vi er skaperne av Ravenloft. Dere har blitt gitt en ny sjanse.”



Stemmene talte om at deres bragder og selvoppofrelse for det større gode hadde gjort dem fortjent til en sjanse nummer to. De ville få en ny sjanse i et nytt og lysere Darkon, slik landet var før det ble det Darkon de kjente. Hovedstaden ble vekket opp igjen, ting var som før. Men Azalin hadde unnsluppet, og var også i dette lysere Darkon. Han var stadig en fare, men med sitt høyeste ønske oppfylt til en viss grad ville han neppe true dem sterkt i nær fremtid.



Ravenlofts skapere var imidlertid villige til å tilby dem de samme godene som Azalin hadde lovet dem.



Kel-Anon fant når han våknet, at han hadde sitt eget mercenarylag, mektige og kjente, som kjempet for frihet.



Kelgar hadde fått igjen sin kone, og gjenopprettet klanens ære. Han var både politimester og baron i sin hjemby.



Livia våknet som vokteren av en enorm skog, der få mennesker turte trå, hvor hun lærte opp druider og hadde en flokk enhjørning til å hjelpe henne.





Fortsettelse følger neste år, så fremt Aslak holder det han lover.


Dette innlegget er endre av Susanne: 30/07-2010 - 00.44

2

#169 Bruker er logget av   Wolf 

  • The offer you can`t refuse.
  • Gruppe: Medlemmer av SKSF
  • Innlegg: 279
  • Ble medlem: 07/11-07
  • Kjønn:Mann
  • Interesser:ja azz 4real!
  • Navn:Aleksander Wolf Ziener

Postet 30/08-2010 - 23.21

HEYO! A new player has joined the game!

Kan ikke de som fortsatt spiller i denne kampanjen skrive litt om karakterne sine i det Nye Darkon?
Både personliighet(selvom jeg har fått en viss oppfatning fra de fantastiske referatene til både Susanne og Aslak) og kunnskaper,
samt kansje også level, class(er), og alt av utstyr dere ikke vil holde hemmelig?

Jeg skal skrive om min karakter når en av dere har gjort dette. jeg vll nemlig skrive det på en egen post, uten at dobbel-post-demonene skal komme å ta sjelen min :(

gjerne også stats, houved skills, og saves.
jo mer dere gir, jo mer får dere tilbake ;)
One vision, One purpose.

Because everyday is just another nail in the coffin.
-Morgan Masterson

Must do impossibru Barrer rorru!
0

#170 Bruker er logget av   Ole von der Fossheim 

  • Rittmeister/ Rock & Roll Nigger
  • Gruppe: Triumviratet
  • Innlegg: 538
  • Ble medlem: 05/10-08
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: MANN! (Vaktmester)
  • Sted:JEG VET DA FAEN HVOR JEG BOR!
  • Navn:Ole Martin Fossheim

Postet 16/09-2010 - 12.17

fikk vi noe mer cash en det vi har loota, jeg mener at no burde ha hendt økonomisk, serlig for valle

Dette innlegget er endre av Ole von der Fossheim: 16/09-2010 - 12.17

Postet bilde
0

#171 Bruker er logget av   Henrik Bjørhall 

  • for mye
  • Gruppe: Medlemmer av SKSF
  • Innlegg: 275
  • Ble medlem: 07/12-09
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: Skole
  • Sted:Skedsmo
  • Navn:Henrik

Postet 16/09-2010 - 15.43

Er det slik at jeg ikke lenger er med i Ravenloft? Med tanke på at mitt navn ikke var nevnt på statusgreia
0

#172 Bruker er logget av   Storhertug Aslak 

  • Doomsday Inc.
  • Gruppe: Styret
  • Innlegg: 572
  • Ble medlem: 28/05-07
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: Sosialarbeider
  • Sted:Schloss Misthausen
  • Navn:Aslak Rustad Hauglid

Postet 16/09-2010 - 17.38

Skal me sjå.

Zieners forslag støttes.
Ole, nei, selv om du og Valle administrerer store formuer, har dere henholdsvis et land og en organisasjon disse pengene brukes på. Dere er gode og underslår ikke.
Eh, Zug'Zug, jeg er ikke sikker. Hvor interessert er du i å fortsette?
"Night Falls, Everyone Dies"
-Common Ravenloft Saying

Gud, hvilket terningkast,

der satte orken fast.
Orken var propful av had,
nu haver den blivet salad!
XP er ikke det verste man har,
og om litt er levelen klar.
-Svantes ulykkelige dag
0

#173 Bruker er logget av   Henrik Bjørhall 

  • for mye
  • Gruppe: Medlemmer av SKSF
  • Innlegg: 275
  • Ble medlem: 07/12-09
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: Skole
  • Sted:Skedsmo
  • Navn:Henrik

Postet 17/09-2010 - 07.36

Uhm, det kommer vel ann på om du vil at jeg skal fortsette. For min del så hadde jeg ikke hatt noe imot det.
0

#174 Bruker er logget av   Ole von der Fossheim 

  • Rittmeister/ Rock & Roll Nigger
  • Gruppe: Triumviratet
  • Innlegg: 538
  • Ble medlem: 05/10-08
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: MANN! (Vaktmester)
  • Sted:JEG VET DA FAEN HVOR JEG BOR!
  • Navn:Ole Martin Fossheim

Postet 17/09-2010 - 15.30

når starter vi kampanjen igjen
Postet bilde
0

#175 Bruker er logget av   Susanne 

  • Streiting
  • Gruppe: Medlemmer av SKSF
  • Innlegg: 125
  • Ble medlem: 06/08-09
  • Kjønn:Kvinne
  • Yrke: Lat på profesjonelt nivå
  • Sted:Oslo
  • Interesser:Fantasy, sci fi, tegneserier, media.

Postet 20/09-2010 - 18.30

Edit: Tydeligvis får vi alle pengene til en åttende levels karakter i tillegg til det vi har.

Dette innlegget er endre av Susanne: 20/09-2010 - 22.11

0

#176 Bruker er logget av   Ole von der Fossheim 

  • Rittmeister/ Rock & Roll Nigger
  • Gruppe: Triumviratet
  • Innlegg: 538
  • Ble medlem: 05/10-08
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: MANN! (Vaktmester)
  • Sted:JEG VET DA FAEN HVOR JEG BOR!
  • Navn:Ole Martin Fossheim

Postet 20/09-2010 - 21.16

Dette er min karakter og litt av den hisorien jeg har laget for han (litt av den holder jeg hemmerlig pga. awesome shit)

karakter:

jeg spiller Kelgar Giant Axe Konnen, dverg fra dvergemetropolen Tempefallene, som ligger ved foten av Pinefjellene.

Personelighet:

som de fleste dverger er han sta og lett irritert, han har gode intensjoner som ikke alltig blir pioritert når folk skal denge/aristere/iritere han, han vet hva han vil og han skal gjøre ting selv, men lytter når folk kommer med ideer. (ofte)

 

før eventyret:

Han var ute på eventyr for å lete etter den arrangerte bruden hans, som forsvant/rømte fra alteret.
Bevæpnet med en stor øks og dvergisk mot/mandom/stahet er han fast bestemt på å redde familiens navn og ære ved å finne/skaffe/gjenvinne sin brud.


eventyret:

Etter mye leting kom han over en myte (i form av en drøm) om drømmenes bok og bestemte seg å følge sporet, han endte opp i vertshuset Sinnsroens Hus og slik startet eventyret.

i slutten av eventyet etter to iriterende, (føkkings level drain) men epic kamper som vi tapte så fikk vi ønskene oppfylt av skaperne å ravenloft.

 

etter eventyret:

Kelgar er nå gift og lever lykkerlig i pinefjellene, han jobber masse og har ikke mye fri tid men det er på den måten han liker at ting er, men selv om det er rolig aner han en form for uro.

en dag da kan hadde besøkt baron Stalmys så hendte noe på hjemturen.

mens han vandret over en slette så ble det plutserlig tykkt med tåke inne i tåken kunne han se en skikkelse, han bestemte seg for å nærme seg denne skikkelsen.

"det har vi deg da kan vi rsise" sier personen på dvergisk, "hvem er du?" spør kelgar "jeg er Mangard, Mangard "den hellige" kaller folk meg" personen stitter på kne å skribler noe i bakken, "greit... Mangard sier du?" skikkelsen reiser og snur seg.

det er en dverg litt lav (for dverg å være) med et veldig venerlig ansikt kledd i rober "jeg er her for å gjøre deg klar for det som kommer, jeg vet ikke hva det er men det er noe stort" sier han med et urolig utrykk i ansiktet,

"du sier vi skal et, men hvor?" spør kelgar "jeg har ikke noe navn på det enda, men det er ikke bare mitt setd, det er ditt også for vi skal lage det i sammen"

Et hvit lys åpner et hull i tåken, Mangard går mot lyset,

"draw your axe, I'll meet you at the battle rock" de går inn i lyset

Etter 3 uker kommer kelgar tilbake til Pinefjellene, med en kungjøring "Dette er Mangard den hellige, han er min nye råd giver."


Postet bilde
0

#177 Bruker er logget av   Susanne 

  • Streiting
  • Gruppe: Medlemmer av SKSF
  • Innlegg: 125
  • Ble medlem: 06/08-09
  • Kjønn:Kvinne
  • Yrke: Lat på profesjonelt nivå
  • Sted:Oslo
  • Interesser:Fantasy, sci fi, tegneserier, media.

Postet 21/09-2010 - 19.45

Livia, halv-alv druidelvl 20, hippe lvl >9000:

En skikkelse kommer ruslende ut av skogen, tynn og bøyd. Håret hennes henger langt og skittent i terrorlokker, med fjær og en og annen pinne flettet inn, og dekker nesten et par avspissede ører. Ansiktet hennes er langt fra pent, og blikket hennes er ikke helt positivt. Hun går kledd i en tung rustning laget av en form for små skjell. I beltet hennes henger en krumsabel så ser ut som om den har sett bedre dager. Bak henne kommer en enhjørning gående. Den ser betydelig mer hygienisk og tiltalende ut enn den skitne hippiedruiden.



Livia vokste opp i skogen i en ekstremistisk druidegruppe som hadde for vane å terrorisere jegere og tømmermenn som forvillet seg langt nok inne i skogen. Hun vil ikke snakke om hvordan hun endte opp i denne druidegruppen. Hun kan derimot fortelle at hun forlot gruppen da en gud snakket til henne i en drøm, og gav henne et sverd og ba henne gå ut i sivilisasjonen. Der skulle hun kjempe mot naturskjendere på en hvilken som helst måte sammen med en gruppe folk hun ville møte der.



Den reisen hun la ut på med dem hun møtte i den tavernaen for mange år siden endte ikke som hun ventet. Azalin hadde vært den som hadde snakket til henne, og ravnen hadde vært en løgn. Selv om hennes ferdigheter som druider økte, ble hennes overbevisninger rystet, og hun ble etter hvert usikker på om det druidegruppen hadde lært henne virkelig stemte. Det hun der hadde lært stemte ikke helt overens med hvordan verden utenfor skogen var.



Etter deres gjenoppståelse, og Darkons nye inkarnasjon ble hun av Ravenlofts skapere gitt en svær skog å råde over. Der Lot hun dyrene rømme fritt, og oppdaget til og med en flokk enhjørninger. De bodde i skogen og så ikke ut til å ha noe imot å hjelpe henne vokte skogen. Hun hadde også en gruppe unge druider hun lærte opp i skogens veier.


1

#178 Bruker er logget av   Storhertug Aslak 

  • Doomsday Inc.
  • Gruppe: Styret
  • Innlegg: 572
  • Ble medlem: 28/05-07
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: Sosialarbeider
  • Sted:Schloss Misthausen
  • Navn:Aslak Rustad Hauglid

Postet 23/09-2010 - 13.39

Veldig bra, Susanne og Ole. For ordens skyld har Susanne rett med pengene.

Beklager, Zug'Zug, men jeg får nesten ikke hatt deg med. I og med at vi spiller i såpass høy level, blir det mer enn nok for meg å takle med fire personer, siden taktikkene mine er litt eksperimentelle. Om jeg skulle hatt enda en rolle å ta hensyn til nå hadde det nesten blitt for mye. Jeg liker ikke å fryse ut folk, men nå må jeg rett og slett begrense meg til det jeg kan takle. Sorry :(
"Night Falls, Everyone Dies"
-Common Ravenloft Saying

Gud, hvilket terningkast,

der satte orken fast.
Orken var propful av had,
nu haver den blivet salad!
XP er ikke det verste man har,
og om litt er levelen klar.
-Svantes ulykkelige dag
0

#179 Bruker er logget av   Dariok 

  • pamp
  • PipPipPipPipPipPip
  • Vis blogg
  • Vis galleri
  • Gruppe: Forumsmedlemmer
  • Innlegg: 300
  • Ble medlem: 10/11-05
  • Kjønn:Mann

Postet 23/09-2010 - 14.05

Det er en level 20 druid! Løp for livene deres!
1

#180 Bruker er logget av   Ole von der Fossheim 

  • Rittmeister/ Rock & Roll Nigger
  • Gruppe: Triumviratet
  • Innlegg: 538
  • Ble medlem: 05/10-08
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: MANN! (Vaktmester)
  • Sted:JEG VET DA FAEN HVOR JEG BOR!
  • Navn:Ole Martin Fossheim

Postet 23/09-2010 - 15.46

Vis innleggDariok sa den 23/09-2010 - 14.05:

Det er en level 20 druid! Løp for livene deres!

det er godt du kan dnd XD
Postet bilde
0

#181 Bruker er logget av   Henrik Bjørhall 

  • for mye
  • Gruppe: Medlemmer av SKSF
  • Innlegg: 275
  • Ble medlem: 07/12-09
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: Skole
  • Sted:Skedsmo
  • Navn:Henrik

Postet 23/09-2010 - 17.47

ok
0

#182 Bruker er logget av   Ole von der Fossheim 

  • Rittmeister/ Rock & Roll Nigger
  • Gruppe: Triumviratet
  • Innlegg: 538
  • Ble medlem: 05/10-08
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: MANN! (Vaktmester)
  • Sted:JEG VET DA FAEN HVOR JEG BOR!
  • Navn:Ole Martin Fossheim

Postet 24/09-2010 - 21.31

nå mangler bare ziner sin greie som jeg har lyst til å lese, men jeg kan og så legge ut litt teknisk info fordi han spør så pent

Classer + Level:

7 Figther, 10 Dwarven defender, 3 elemental warior (planar handbook)

Stats:

Str: 24
Dex: 15
Con: 22
Int: 13
Wis: 12
cha: 5

base attack bonus: 19/14/9/4

Saves:

Fortitude: 21
Reflex: 9
Will: 11
+ 2 vs poision/spells

Ac: 30/37 touch: 19/23 flat-footed: 30/37

hoved skills:

listen, spot, monster/boogymen lore, know the planes.

feats: masse dritt
Postet bilde
0

#183 Bruker er logget av   Storhertug Aslak 

  • Doomsday Inc.
  • Gruppe: Styret
  • Innlegg: 572
  • Ble medlem: 28/05-07
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: Sosialarbeider
  • Sted:Schloss Misthausen
  • Navn:Aslak Rustad Hauglid

Postet 24/09-2010 - 22.59

Og vi mangler Valles.
"Night Falls, Everyone Dies"
-Common Ravenloft Saying

Gud, hvilket terningkast,

der satte orken fast.
Orken var propful av had,
nu haver den blivet salad!
XP er ikke det verste man har,
og om litt er levelen klar.
-Svantes ulykkelige dag
0

#184 Bruker er logget av   Ole von der Fossheim 

  • Rittmeister/ Rock & Roll Nigger
  • Gruppe: Triumviratet
  • Innlegg: 538
  • Ble medlem: 05/10-08
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: MANN! (Vaktmester)
  • Sted:JEG VET DA FAEN HVOR JEG BOR!
  • Navn:Ole Martin Fossheim

Postet 24/09-2010 - 23.01

Vis innleggStorhertug von Misthausen sa den 24/09-2010 - 22.59:

Og vi mangler Valles.

å ja stemmer det, valle get on with it.
Postet bilde
0

#185 Bruker er logget av   Wolf 

  • The offer you can`t refuse.
  • Gruppe: Medlemmer av SKSF
  • Innlegg: 279
  • Ble medlem: 07/11-07
  • Kjønn:Mann
  • Interesser:ja azz 4real!
  • Navn:Aleksander Wolf Ziener

Postet 25/09-2010 - 22.22

Micans Phasmatis (The Glowing Spirit) Has lived his life helping other, wielding the powers given to him by his Ancestors. His special parentage left the entire land he grew up in with very high expectations, being a demi-god and one of the blessed races( Half-celestial og Assimar). When still very young Mican could maniupulate the world around with small incantations, and it was discoverd that his deity-related background was a long branch-out of the dragon deity Bahamut. This strong magical blood led to even greater expetations...

At the age equivalent to that of human teen-agers, Mican studied languages under a great sage named Cannolienderen. and within two years he spoke fluently: Eleven, Draconic, Celestial, Dwarven, Gnomish, Goblin, Giant, and infernal. He also was thought in areas of Arcane knowledge, along with how to recognise the outland denziens, and the natural state of the world, and also about the different religions and rulerships.

When drafted, Mican joined in the navy, where he quickly rose in ranks, after a few years he had picked up even more languages and a daft ability for sailing, and singing to impress the ladies in the docks.
Among the new languages he picked up was, Underdark, and Orcish.
However, what really came into ligth durings his navy years was his ability to throw spells. send out magical energies, so much so that the allocated spellcaster of the rest of the navy almost grew jealous.
A plot was undertaken to have Mican removed from a combat position, something the mages soon regreted, as Mican was given the posistion of diplomat.
Using a gift he mostly keeps to himself, was used to end all wars that was going on with his country. Namely, his ability to read minds, and sense surface thoughts.

As a reward from the king, Mican could wish for One thing, whatever he wanted, he would get.
He wanted to give everyone a chance of peace and rest. The king instucted his high wizards to craft him the vessel that would allow him to do so.
The Flying Galleon, Animus Eo( The Soul`s Journey)

Now, Mican fly all over the world and taking on passengers for the resonable price of " whatever you feel you can afford".
Sensing something new and ill-omend. The sky has been silent for days, like before a storm, only, the horizon is clear....



Micans Phasmatis. LvL 15 Half-celestial / Assimar. ECL: 20.
Classe(s): Bard 1/ Sorcerer 7/ Mindbender 7
Built like a greek god, he stand 6ft tall. He has a sligthly bronzed tan, and gold-like beard and hair.
A set of brigth white wings sprouts out from his shoulder-blades, and when fully spanned reach out about 9 feet each( 3 meters)

Strength: 16 (+3)
Dexterity: 16 (+3)
Constitution: 20 (+5)
Intellegence: 18 (+4)
Wisdom: 22: (+6)
Charisma: 30 (+10)

Base Attack Bonus: 6/1
Saves:
Fortitude: 12 (+4 vs Poison)
Reflex: 9
Will: 20

AC: 24. Touch: 13 Flatfooted: 21 (Immune to critical hits)


Spells for dere vite når vi spiller, har du på den andre pc`n... ;)

Dette innlegget er endre av Wolf: 08/10-2010 - 20.24
Grunn til endring: i like editing :D

One vision, One purpose.

Because everyday is just another nail in the coffin.
-Morgan Masterson

Must do impossibru Barrer rorru!
2

#186 Bruker er logget av   Storhertug Aslak 

  • Doomsday Inc.
  • Gruppe: Styret
  • Innlegg: 572
  • Ble medlem: 28/05-07
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: Sosialarbeider
  • Sted:Schloss Misthausen
  • Navn:Aslak Rustad Hauglid

Postet 26/09-2010 - 16.26

Fint, da mangler bare Valles :)

OK, ny husregel. Nå blir vi mange i kampene, og jeg orker ikke å vente en halvtime hver runde fordi man skal diskutere taktikker og sjekke i bøker for å pønske ut planer for å gjøre mest mulig skade. Så her er en modifisert regel fra Paranoia, lik den eller ikke:

HUSREGEL FRA ASLAK: I kamp innføres en tenketidsgrense. Når det blir en cohort eller companion sin tur, har spilleren som "eier" den nøyaktig 12 sekunder på å fortelle meg hva den gjør. Player Characters får ett minutt. Hvis spilleren ikke kan fortelle meg hva karakteren/følgeren vil bruke turen til innenfor den tidsgrensen, bruker nevnte rolle/følgesvenn også opp turen sin på å stå å gruble over hva han/hun skal gjøre.

Kan dere leve med dette? Jeg gjør selvsagt rettferdige unntak der det trengs.
"Night Falls, Everyone Dies"
-Common Ravenloft Saying

Gud, hvilket terningkast,

der satte orken fast.
Orken var propful av had,
nu haver den blivet salad!
XP er ikke det verste man har,
og om litt er levelen klar.
-Svantes ulykkelige dag
0

#187 Bruker er logget av   Kresk 

  • Styremedlem
  • Gruppe: Medlemmer av SKSF
  • Innlegg: 228
  • Ble medlem: 01/10-04
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: President og styremedlem
  • Sted:Ås
  • Interesser:ISSF
  • Navn:Rune Keisuke Kosaka

Postet 26/09-2010 - 19.12

Vis innleggStorhertug von Misthausen sa den 26/09-2010 - 16.26:


HUSREGEL FRA ASLAK: I kamp innføres en tenketidsgrense. Når det blir en cohort eller companion sin tur, har spilleren som "eier" den nøyaktig 12 sekunder på å fortelle meg hva den gjør. Player Characters får ett minutt. Hvis spilleren ikke kan fortelle meg hva karakteren/følgeren vil bruke turen til innenfor den tidsgrensen, bruker nevnte rolle/følgesvenn også opp turen sin på å stå å gruble over hva han/hun skal gjøre.



Forslag, la alle som ikke greier å bestemme seg på gitt tid automagisk gå inn i defensivestance.
0

#188 Bruker er logget av   Storhertug Aslak 

  • Doomsday Inc.
  • Gruppe: Styret
  • Innlegg: 572
  • Ble medlem: 28/05-07
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: Sosialarbeider
  • Sted:Schloss Misthausen
  • Navn:Aslak Rustad Hauglid

Postet 26/09-2010 - 19.20

I approve of that. Ok, de som ikke bestemmer sseg går i defensivstance


"Night Falls, Everyone Dies"
-Common Ravenloft Saying

Gud, hvilket terningkast,

der satte orken fast.
Orken var propful av had,
nu haver den blivet salad!
XP er ikke det verste man har,
og om litt er levelen klar.
-Svantes ulykkelige dag
0

#189 Bruker er logget av   Ole von der Fossheim 

  • Rittmeister/ Rock & Roll Nigger
  • Gruppe: Triumviratet
  • Innlegg: 538
  • Ble medlem: 05/10-08
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: MANN! (Vaktmester)
  • Sted:JEG VET DA FAEN HVOR JEG BOR!
  • Navn:Ole Martin Fossheim

Postet 26/09-2010 - 21.04

Vis innleggStorhertug von Misthausen sa den 26/09-2010 - 19.20:


I approve of that. Ok, de som ikke bestemmer sseg går i defensivstance



synes dette er en god ide, så lenge vi kan komme med tekniske spørsmål uten at det skal påvirke det vi har av tenketid
Postet bilde
0

#190 Bruker er logget av   Dariok 

  • pamp
  • PipPipPipPipPipPip
  • Vis blogg
  • Vis galleri
  • Gruppe: Forumsmedlemmer
  • Innlegg: 300
  • Ble medlem: 10/11-05
  • Kjønn:Mann

Postet 27/09-2010 - 00.16

Uenig med deg ole. Du spiller epic level nå, du burde ha klart å lære deg reglene. Problemstillingen aslak presenterer er utrolig aktuell når de fleste karakterer regner ut skaden sin ved hjelp av andregradsligninger. En god gammeldags regelkrangel faller jo utenfor. Men du bør ha en lapptopp/texas instruments med formelene du bruker når du regner skade, og du bør kunne hvordan resistances og to forskjellige typer dr stacker før man begir seg ut på epic level.
1

#191 Bruker er logget av   Henrik 

  • Mr. Top-Hat
  • Vis galleri
  • Gruppe: Triumviratet
  • Innlegg: 565
  • Ble medlem: 24/09-09
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: Student
  • Sted:Oslo

Postet 27/09-2010 - 11.24

Vis innleggOle von der Fossheim sa den 26/09-2010 - 21.04:

Vis innleggStorhertug von Misthausen sa den 26/09-2010 - 19.20:

I approve of that. Ok, de som ikke bestemmer sseg går i defensivstance



synes dette er en god ide, så lenge vi kan komme med tekniske spørsmål uten at det skal påvirke det vi har av tenketid



Vis innleggDariok sa den 27/09-2010 - 00.16:

Uenig med deg ole. Du spiller epic level nå, du burde ha klart å lære deg reglene. Problemstillingen aslak presenterer er utrolig aktuell når de fleste karakterer regner ut skaden sin ved hjelp av andregradsligninger. En god gammeldags regelkrangel faller jo utenfor. Men du bør ha en lapptopp/texas instruments med formelene du bruker når du regner skade, og du bør kunne hvordan resistances og to forskjellige typer dr stacker før man begir seg ut på epic level.


Absolutt enig med Fredrik. Ole, du skjønner vel at uendelig blaing i regelbøker er AKKURAT det Aslak forsøker å unngå med "max et minutt"-regelen. Dere som spillere SKAL vite hva de forskjellige evnene, spellene og tingene deres gjør, uten å alltid måtte slå opp i bøker. Det er forventet at dere har stålkontroll på dette. Skriv deg en liten jukselapp du kan sitte og se på når det er de andre sin tur om du har problemer med å huske hva tingene dine gjør, og for Guds skyld: Finn ut hva du skal gjøre FØR det blir din tur. Du har nok av tid i løpet av de 3-4 minuttene det tar mellom hver gang det er din tur.
Jeg streeener bort til døren!
0

#192 Bruker er logget av   Ole von der Fossheim 

  • Rittmeister/ Rock & Roll Nigger
  • Gruppe: Triumviratet
  • Innlegg: 538
  • Ble medlem: 05/10-08
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: MANN! (Vaktmester)
  • Sted:JEG VET DA FAEN HVOR JEG BOR!
  • Navn:Ole Martin Fossheim

Postet 27/09-2010 - 14.10

jeg tenker ikke på ting som har med egen karakter å gjøre, jeg tenker mer på tereng beskrivelse og div andre ting, ikke kun regel relatert, men mer ossen ting ser ut.
Postet bilde
0

#193 Bruker er logget av   Storhertug Aslak 

  • Doomsday Inc.
  • Gruppe: Styret
  • Innlegg: 572
  • Ble medlem: 28/05-07
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: Sosialarbeider
  • Sted:Schloss Misthausen
  • Navn:Aslak Rustad Hauglid

Postet 30/09-2010 - 07.13

Synes folk har argumentert bra.

Ole, tekniske spørsmål om forholdene i kampen teller ikke mot tiden. men hvert sekund man sier "hmmm" og "eehm" gjør.
"Night Falls, Everyone Dies"
-Common Ravenloft Saying

Gud, hvilket terningkast,

der satte orken fast.
Orken var propful av had,
nu haver den blivet salad!
XP er ikke det verste man har,
og om litt er levelen klar.
-Svantes ulykkelige dag
0

#194 Bruker er logget av   Ole von der Fossheim 

  • Rittmeister/ Rock & Roll Nigger
  • Gruppe: Triumviratet
  • Innlegg: 538
  • Ble medlem: 05/10-08
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: MANN! (Vaktmester)
  • Sted:JEG VET DA FAEN HVOR JEG BOR!
  • Navn:Ole Martin Fossheim

Postet 30/09-2010 - 13.34

Vis innleggStorhertug von Misthausen sa den 30/09-2010 - 07.13:

Synes folk har argumentert bra.

Ole, tekniske spørsmål om forholdene i kampen teller ikke mot tiden. men hvert sekund man sier "hmmm" og "eehm" gjør.

det var det jeg ville vite
Postet bilde
0

#195 Bruker er logget av   Valentino 

  • Sheetfighter
  • Gruppe: Medlemmer av SKSF
  • Innlegg: 133
  • Ble medlem: 28/08-07
  • Kjønn:Mann
  • Sted:Oslo
  • Interesser:Diverse
  • Navn:Valentino

Postet 08/10-2010 - 20.02

Cale'Anon Redtree


Alv/ 119 år klasse: Ranger(7)/Wizard(3)/Arcane Archer(10)


Cale ble født inn i en baron familie og ble oppdratt som en liten baron, men som ung fant han ut at buen var hans vei. Allerede som veldig ung trente han seg i bue kunsten og vant flere konkurranser i årene som fulgte, etterhvert som han vokste opp så begynte Cale å reise rundt i verdenen for å få erfaringer og lære mer. etter et par år i reise verdenen så fikk han høre om en gruppe med personer som var etterlyst og begynte sitt liv som bandittjeger. i en ung alder av 119 så møter vi Cale igjen, som nærmer seg byen Karm, han blir møtt av et panikk og får se en etterlyst plakat, en dverg og en eller annen gal prest som hadde hogd ned store deler av politi styrken. med engang så setter han av sted for å sette enda en strek i boken sin over banditter han har fanget, når han vel møter de etterlyste så får han inntrykket av at det er noe mer enn det som står på plakaten, i en måned forfølger han de uoppdaget, bortsett fra en og annen visitt fra en mann i svart som plutselig dukker opp. til slutt så presenterer han seg for gruppa. Etter et alldeles så lite møte med mannen i svart som senere blir kjent som gjenferdet av politimester Stalmys som han redder den gale presten Cicero. han slår følge med gruppen og blir også lagt til på plakaten over etterlyste. Når Baron Redtree hører om det så blir han helt fra seg og sletter Cale utav familie treet, Ej lenger en av nobel familie fortsetter han sin reise som omreisende jeger.

Han begynner å få merkelige drømmer som han deler de resterende av gruppen og han blir involvert i jakten på Drømmenes bok.
etterhvert som reisen fortsetter gjennom forskjellige plasser og land så merker han at han begynner å bli begavet i magi kunsten. og etter flere møter med Gjenferdet Stalmys som gir han langsverd som han stjeler fra Stalmys så begynner reisen å gå mot sin ende, flere av gruppe medlemmene kreperer og han slår god vennskap med den sterke dvergen.

I den siste kampen om drømmenes bok så er Cale den første som faller. et lys kommer fram og han føler at han fortsatt lever. han får vite at de ikke lenger er i deres egen verden, men i en annen. han blir leder for en leiesoldat gruppe som han kaller "Frihetens Vinger". Denne gruppen holder til i et Flyvende slott som han kaller "Frihetens vind".
En tid etter at eventyret med drømmenes bok så får han vite noe er i ferd med å skje, med Buen sin i hånd hopper han ut fra slottet sitt og slår ut sin bevingede kappe og flyr mot sin gode venn i Fjellene

Dette innlegget er endre av Valentino: 08/10-2010 - 22.09

---(╯°□°)╯︵ ┻━┻
1

#196 Bruker er logget av   Storhertug Aslak 

  • Doomsday Inc.
  • Gruppe: Styret
  • Innlegg: 572
  • Ble medlem: 28/05-07
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: Sosialarbeider
  • Sted:Schloss Misthausen
  • Navn:Aslak Rustad Hauglid

Postet 13/10-2010 - 12.50

Episk, alle sammen.

OK, navnendringer.

Kampanjen må deles opp litt for mitt system i hodet. Så fra nå av heter første del, som vi er ferdige med, bare "Drømmenes Bok" (Eller "The Book of Dreams", hvis du må. Det vi skal beynne på med nå vil bli hetende "Spindelvevsbildet", eller "The Cobweb Picture", alt etter hva du foretrekker. Bruker bare engelsk nå.

Så senere idag begynner altså:

"Aslaks Big Campaign Thing, part II: The Cobweb Picture". Chapter One: "Dust To Dust"

Jeg griner av alle kliskjeene, men jeg er jo DM'en, så ha ha.

Kan noen rename tråden til [D&D 3.5] Spindelvevsbildet/The Cobweb Picture? Den modden som gjør det kan få velge mellom norsk eller engelsk selv.

Dette innlegget er endre av Storhertug von Misthausen: 13/10-2010 - 12.53

"Night Falls, Everyone Dies"
-Common Ravenloft Saying

Gud, hvilket terningkast,

der satte orken fast.
Orken var propful av had,
nu haver den blivet salad!
XP er ikke det verste man har,
og om litt er levelen klar.
-Svantes ulykkelige dag
0

#197 Bruker er logget av   Dariok 

  • pamp
  • PipPipPipPipPipPip
  • Vis blogg
  • Vis galleri
  • Gruppe: Forumsmedlemmer
  • Innlegg: 300
  • Ble medlem: 10/11-05
  • Kjønn:Mann

Postet 13/10-2010 - 13.19

hva er greia med bergen og å bruke engelsk i rollespill?
0

#198 Bruker er logget av   Storhertug Aslak 

  • Doomsday Inc.
  • Gruppe: Styret
  • Innlegg: 572
  • Ble medlem: 28/05-07
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: Sosialarbeider
  • Sted:Schloss Misthausen
  • Navn:Aslak Rustad Hauglid

Postet 13/10-2010 - 13.27

Lol, Dariok. Greia med Bergen er at jeg BOR der. Greia med engelsken er... tja, det har vel blitt en slags trend :?:

Takk for namechange :lol:
"Night Falls, Everyone Dies"
-Common Ravenloft Saying

Gud, hvilket terningkast,

der satte orken fast.
Orken var propful av had,
nu haver den blivet salad!
XP er ikke det verste man har,
og om litt er levelen klar.
-Svantes ulykkelige dag
0

#199 Bruker er logget av   Susanne 

  • Streiting
  • Gruppe: Medlemmer av SKSF
  • Innlegg: 125
  • Ble medlem: 06/08-09
  • Kjønn:Kvinne
  • Yrke: Lat på profesjonelt nivå
  • Sted:Oslo
  • Interesser:Fantasy, sci fi, tegneserier, media.

Postet 16/10-2010 - 15.16

Hey, kunne noen poste kartet over Paktens rike her? Gjør det litt lettere å orientere seg ift. referater og mennesker som ikke noterte ned nok detaljer i natt...
Paster in onsdagens referat innen en time.
Kan nok ta et par dager før jeg blir ferdig med del to, syv-åtte timers spilling er litt mer ... mer.

EDIT:
En morgen, i Paktens rike…

Det bi-årlige rådsmøtets time er inne, og som de høytstående ledere de er, er våre venner på vei for å delta. De siste hundre årene har i landet vært fredlige, og ingen store konflikter. Men det er noe, noe i luften. Noe galt.

Den første som ankommer scenen er Mican, er svært hellig … ting, som parkerer sin flyvende gallion litt utenfor byen. Han er et strålende syn for alle å se, spesielt for de fattige, da han spiller og underholder i slummen før møtet begynner.

Litt senere på dag ankommer noe som nærmest ser ut som et flyvende slott. Helt til du innser at det er det. Det er det flyttbare hovedkvarteret til Kael-Anon og hans Frihetens vinger. Kael-Anon har i de siste hundre årene fungert som en slags nasjonal vigilante, på høyt nivå. Han ankommer byen ved å stupe fra sitt slott, og fly ned med magisk vinger.

Nummer tre som kommer til byen er Skogens vokter, Livia. Ridende på en enhjørning, med to andre og en ulv større enn de tre til sammen er hun et noe skremmende syn, der hun ignorerer byens trange gaters fartsgrenser.

Sist men ikke minst kan det senere på dagen høres et enormt leven, lyden av Kong Kelgar og hans enkle følge på kun 200 dverger. Nå for pompøs og opphøyd til å sette sine ben på jorden blir han båret opp til palassets porter.

De høybårne gjester tas godt imot, og installeres i de fineste rommene det kongelige palass kan tilby. Unntatt Livia, som tilbys haven. På kveldens festiviteter har de en sjanse til å få snakket sammen igjen, for første gang på mange, lange år. Det er svært hjertevarmende, og Mican konkluderer logisk nok med at de tre andre er gale.

Den natten får ingen sove. Det noe i luften, en tunghet som hindrer søvnen i å komme, og også, som Mican legger merke til, noen merkelige lys. Etter å ha vekket druiden flyr de to opp mot himmelen for å se nærmere på disse lysene. Hva de er blir ikke tydeligere, men Livia skjønner raskt at de kommer fra Avernus, det gamle slottet til den i denne dimensjonen ukjente Azalin Rex.

Den neste dagen gryr, og tiden for rådsmøtet er inne. Mange ting diskuteres, og sakspapirer pløyes gjennom. Livias årlige forslag om å forby all jakt felles som vanlig, men til slutt kommer møtet til den viktigste saken; de mystiske hendelsene nær støvørkenen[1] i det siste. Mican rapporterer hva han observerte natten før, og kongen forteller om andre ting som har skjedd. Karavaner forsvinner, utposter av vakter blir angrepet, og, ikke minst, tapet av Paktens festning til de udøde.

Dette diskuteres i detalj, og igjen dreier det seg mye om hendelsene for hundre år siden, hendelsene bare tre personer vet at skapte Paktens rike. De(De tre gamle, samt Mican) bestemmer seg, til kongens overraskelse, for å selv dra og undersøke hva som foregår ute i ørkenen.

Noen få dager senere legger de ut på ferden. I motsetning til på deres gamle eventyr har de nå transport til rådighet, og de benytter seg av Micans flyvende gallion. Det er en storslagen bår, rikt utsmykket og befolket av ridedyr så fornemme som griffer, som Skogvokterens enhjørninger fnyser av.

Først kommer de til en av vaktutpostene noen regulære dagsreiser fra byen. Der har de hatt problemer med en mystisk skikkelse som kommer til dem om natten med advarsler og trusler. Det er en flyvende skapning, humanoid, men en som ingen vet hvor kommer fra eller hvor drar. Etter en kort samtale med en av offiserene etterlater Mican dem et par spesielle nattsynbriller, og gruppen fortsetter sin flyvende seiltur mot støvørkenen.

To dager senere er de allerede fremme. Festningen ligger mellom noen fjell, og vokter inngangen til ørkenen. Været er tungt og skyet, som rett før en storm, og de finner at de ikke kan fly skipet mellom fjellene før været endrer seg. De velger da i stedet å gå til fots inn mot festningen. Da de kommer frem merker de øyeblikkelig at noe er galt. Et fremmed flagg veier fra festningen, og lyder som av knokler kan så vidt høres bak murene. Kael-Anon er rekker ikke engang å trekke buen sin før skjeletter med både armbrøster og ordinære buer angriper ham, og etterlater ham seendes ut som en nålepute.

Våre helter kjemper tappert, og med både rå kraft, små piler og kraftig magi bekjempes skjelettene etter hvert. Men tap er det. I kampens hete ble en av Livias enhjørninger felt av de kraftige angrepene, og sørgende går skogens vokter inn i en bønn til den heillige Elohanna for å bringe Selene tilbake.

Mican begynner å forsøke å helliggjøre festningen, og de søker alle gjennom festningen etter spor. Livia møter et hyggelig gammelt skjelett i borgen, et som virker distré nok til å ha glemt sitt eget navn. Ved bruk av sniking og unnskyldninger om at hun er en av de nyansatte vaktene får hun ut av ham at festninger ble tatt kun for få uker siden, og at han i festningen hadde funnet en mystisk bok som kun kunne åpnes av Paktens rikes herskere. Han nevner noe om den mektigste, som han åpenbart ikke skulle ha gjort, og brenner opp uten noen videre forklaring.

Vel utenfor ser de nøyere på denne boken, da intet annet av spenning var å finne i festningen. Boken er i begynnelsen helt tom, full av blanke ark, men etter hvert (er mulig det var en trigger jeg ikke fikk med meg, beklager.) begynner blekk og dukke opp i boken, og det blir klart at det er en bok om busemenn, de samme gruppen ertet på seg for et århundre siden.

Litt senere den dagen, etter at Mican har avbrutt forhelligelsesspellen sin fordi han kjedet seg, slottet nok en gang har blitt gjennomsøkt og Magnar (Clericen til Kelgar) har laget stuing, legger Kael-Anon plutselig merke til en skikkelse ute i ørkenen. Den stirrer på ham fra innsunkne øyne satt i ett øgleaktig ansikt som tilsynelatende består av skinn strukket over ben. Den svever i luften, og hveser at de må forlate festningen, at de må la Den Mektigstes arbeid gå som det skal.

Dette synes ikke Kael-Anon i utgangspunktet er en strålende idé, og skal til å gjøre dette klart da han plutselig skvetter av at skapningen svever en halv meter foran ham, fortsatt stirrende. Den slår til ham, og med en mystisk kraft ser han ut til å trekke selve livskraften ut av ham, til alven blir liggende spyende og i kramper på bakken. De andre kommer Kael-Anon til unnsetning , spesielt Mican, som sender en stråle av ren, magisk kraft mot øglen så kraftig at den på magisk, mystisk hvis gjennomborer alle øglemannens organer samtidig. Øglen faller død i bakken, og de bestemmer seg for å bli i festningen en natt til, mens Magnar helliggjør grunnen.

<br clear="all"> [1] Mordor


Dette innlegget er endre av Susanne: 16/10-2010 - 16.03

1

#200 Bruker er logget av   Ole von der Fossheim 

  • Rittmeister/ Rock & Roll Nigger
  • Gruppe: Triumviratet
  • Innlegg: 538
  • Ble medlem: 05/10-08
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: MANN! (Vaktmester)
  • Sted:JEG VET DA FAEN HVOR JEG BOR!
  • Navn:Ole Martin Fossheim

Postet 17/10-2010 - 17.52

mangard ikke magnar, det kan da ikke være så vanskerlig å huske.
Postet bilde
-1

Del dette emnet:


  • 5 Sider +
  • « Første
  • 2
  • 3
  • 4
  • 5
  • Du kan ikke starte et nytt emne
  • Du kan ikke svare i dette emnet

1 medlem(mer) leser dette emnet
0 medlemmer, 1 gjester, 0 anonyme brukere