Skedsmokorset Spillforening: [D&D 3.5] Spindelvevsbildet/The Cobweb Picture - Skedsmokorset Spillforening

Hopp til innhold

  • 5 Sider +
  • « Første
  • 3
  • 4
  • 5
  • Du kan ikke starte et nytt emne
  • Du kan ikke svare i dette emnet

[D&D 3.5] Spindelvevsbildet/The Cobweb Picture Gi emnet karakter ***** 3 Stemmer

#201 Bruker er logget av   Susanne 

  • Streiting
  • Gruppe: Medlemmer av SKSF
  • Innlegg: 125
  • Ble medlem: 06/08-09
  • Kjønn:Kvinne
  • Yrke: Lat på profesjonelt nivå
  • Sted:Oslo
  • Interesser:Fantasy, sci fi, tegneserier, media.

Postet 17/10-2010 - 19.10

Jeg beklager, skal huske det i neste referat. Hvis det er noen hjelp har jeg feilstavet navnet på Valles rolle konsekvent absolutt hele tiden fordi jeg feilet på gather information => staving av navn.

Også, fortsettelse. Jeg deler det litt inn i kapitler, bare for å dele opp walls of textsene. Håper jeg har fått alle navn riktige denne gangen.

Spindelvevsbildet

Kapittel 1.2

Den neste dagen, etter at Mangard var ferdig med å gjøre grunnen hellig, Cale’Anon hadde blitt helbredet, Livias enhjørning hadde gjenoppstått som en griff, Kelgar hadde spist stuing, Livia hadde påkalt et par ustøe planter til å vokte festningen og Mican har teleportert innom vaktposten de var innom for å rapportere om Øglemannens død legger gruppen ut på nye eventyr i Støvørkenen. De går langt og lengre enn langt, gjennom støv og aske som med hvert fottrinn virvler opp som små spiralskyer. De ser ikke solen, eller himmelen på den saks skyld, skydekket ligger for tungt over de endeløse støvdynene. De første par dagene skjer ingenting. De vandrer i en rett linje mot slott Avernus, men den fortsatt dagsreiser unna.



Den tredje dagen virket i førstningen likedan, men utover ettermiddagen hørte plutselig gruppen noe, en lyd, som av stemmer. De ble telepatisk enige om at alven skulle snike seg frem for å prøve å høre hva det var snakk om. Det gjorde han, og det han fant var en gruppe soldatskjeletter rundt et leirbål. Det var en teltleir der, og så ut til å være ganske mange skjeletter. De som satt rundt bålet snakket om nærliggende hendelser, blant annet det at de hadde hørt at Paktens festning hadde blitt tatt tilbake. De snakket om at de selv var blitt satt til å skremme de ytre leirene i fjellene, om at det var rykter om at Den mektigste spiste soldatene sine, og først og fremst om hvor kjedelig det var.



Mens Cale så på kom også et skjelett flyvende, på en svart drage, av alle ting. Den kom for å advare om en såkalt renassalto som skulle komme. Det ble fremstilt som en eller annen fryktelig og farlig ting som tjente Den mektigste, og skjelettet anbefalte troppene å komme seg langt unna. Cale noterte seg dette, og rapportere tilbake til de andre. Den følgende diskusjonen dreide seg naturlig nok om hvorvidt de skulle utslette skjelettroppen eller ikke, men innen de rakk å bestemme seg hadde troppene pakket opp og marsjert videre.



De marsjerte også selv videre den ettermiddagen, etter en rask stopp fordi Kelgar ville ha mer stuing. De så etter hvert en enorm støvsky i det fjerne[1]. De ruslet forsiktig nærmere, og så et lite tårn i nærheten, voktet av et par skjeletter. Enkelte i gruppen foreslo en ikke-voldelig løsning på dette, men dette hindret ikke skjelettene i å dø en brutal død. Deretter entrer gruppen tårnet. Det er tomt, og inneholder lite spennende, dog livia finner et par gamle mynter fra Azalins tid. De trekker på skuldrene og går ut igjen.



Ved nærmere inspeksjon viste røkskyen seg å komme fra et hull i bakken, omtrent ti ganger ti meter i omkrets. Røken som tyter ut er giftig, men det bryr ingen seg om. Mican hopper ned i hullet og forsøker å fly ned, men gir opp etter å ha fløyet en halvtime uten å komme noe nærmere noe bunn. Imens på overflaten har Kelgar spist stuing.



Den dagen fortsetter de også videre en stund. Utpå ettermiddagen begynner de å se etter et sted å slå leir for natten, men blir distrahert av sandstormen som blåser opp. Sikt blir vanskelig, og småstenen som suser rundt er plagsom. Jorden de står på begynner etter hvert også å buldre og bevege på seg. Det går omtrent ti sekunder med konsentrert stirring ut i luften før det utbrytes at dette må være monsteret skjelettet advarte om. Alle løper som besatt for å forsøke å gjemme seg bak et eller annet, hvilket ikke er lett i den svært horisontale og tomme ørkenen, men ingen rekker å komme seg ut av syne før en voldsomt stor skapning bryter ut av jorden og reiser seg.



Det de ser er en enorm, slangeaktig skapning laget av sand eller jord, så vidt de kan se. Den ser ut til å være rundt tredve meter lang, og svært kraftig. Cue battlemusic. Slangen angriper, og biter etter de små skapningene. Dvergen løper rasende mot den med øksen hevet, men blir fanget og holdt fast i den mektige halen. Mican pew pewer slangen med en mystisk og magisk stråle, og den nøler et øyeblikk før den fortsetter sine nådeløse angrep. Livia prøver, i form av en cryohydra, og drepe slangen, drepe den old-school, drepe den med ILD, men ilden slukner uforklarlig noen millimeter før den når slangens overflate. Draugluin, ulven hennes, løper mot slangen for å angripe, men kveiles inn i halen dens og holdes fast. Dette løsriver dvergen, som igjen forsøker å denge slangen med øks etter at Cale har bombardert den med tynne, spisse pinner som for det meste har prellet av.



Kampen varer lenge, og er hard, men til slutt tar Mangard knekken på slangen ved å sende et jordskjelv for å drukne slangen. Dette fungerer i og for seg, dog Livia er mindre enn lykkelig for at presten også tok livet av ulven hennes. Etter å ha forbannet en rekke guder anmoder hun presten om å gjenopplive den stakkars lille valpen hennes.[2] Dette klarer Mangard, og lager så mer stuing til Kelgar. De forblir i området over natten. Midt på natten, mens Kelgar sitter og holder vakt ser han plutselig sterke, blinkende lys på nattehimmelen. De kom fra retningen Avernus lå i.



Neste dag, etter et par timers marsj, nådde de til sist slott Avernus. Det gamle slottet ligger i ruiner, med svære stener strødd rundt. Kun et tårn gjenstår, det høyeste og største der tre av de reisende tidligere hadde mistet sine liv i kamp. Stedet er stille og rolig, i høyeste grad ulikt slikt det var sist de så det. Gruppen stopper et par hundre meter unna, og Mican, Cale og Livia i form av en mår på Cales skulder sniker seg frem mot døren. Gjennom en gløtt i døren ser de en skygge henge urovekkende over en av de indre veggene. De sniker seg tilbake til de andre og rapporterer.



Sammen går gruppen sakte og stille mot døren. Sakte, sakte stiller de seg opp utenfor, dvergen med hevet øks foran døren, flankert av to ulver på størrelse med hester, med alven og engelen klare til å pew-pewe over skuldrene deres om nødvendig. Stillheten ble brutt av en knust dør som faller om, og inn døren går alle, unntatt griffen, som modig vokter døren.



Der inne, i det dunkle lyset fra sprekker og døråpninger ser en skikkelse som svever i luften, den er kledd i en slags robe, har en stålkrone på hodet, og ser ut som Azalin Rex. Den holder en liten monolog om hvordan han har vendt tilbake og de alle skal bli hans tjenere igjen, men avbrytes til slutt av et kollektivt angrep. Denne Azalin kan tydeligvis teleportere seg, noe som gjør kampen vanskeligere, men den robekledde, mumieaktige døde tingen faller til slutt. Gruppen konkluderer med at dette ikke kan være den ekte Azalin, men en dobbeltgjenger. Smått snurte fordi han ikke gadd å dukke opp for å holde en monolog selv gjennomsøker de slottet etter skatter. Det er ingen. Ikke engang teppet laget av den avdøde og flådde Cicero.



De skjønner etter hvert at mer må gjøres for å redde paktens rike, dette var for lett og gikk for fort. Men før de bestemmer nøyaktig hvordan bestemmer de seg for å dra tilbake til Micans båt for å hvile.

To Be Continued

<br clear="all"> [1] Jeg er litt uklar på tids- og rekkefølgeforholdet mellom støvskyen, tårnet, Renassaltoen, Avernus, duden som lot som om han var Azalin og hvordan det hele foregikk, så jeg tar det i den rekkefølgen og sammensetningen jeg finner logisk, så for heller dere si fra hvis jeg tar feil. Kthxbai.

[2] Jeg er ikke bitter fordi GMen dreper alle dyrene mine, jeg er ikke bitter fordi….


Dette innlegget er endre av Susanne: 19/10-2010 - 10.56

1

#202 Bruker er logget av   Henrik 

  • Mr. Top-Hat
  • Vis galleri
  • Gruppe: Triumviratet
  • Innlegg: 565
  • Ble medlem: 24/09-09
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: Student
  • Sted:Oslo

Postet 19/10-2010 - 13.57

 Susanne sa den 17/10-2010 - 19.10:

Mican har teleportert innom vaktposten de var innom for å rapportere om Øglemannens død legger gruppen ut på nye eventyr i Støvørkenen.
(...)
De vandrer i en rett linje mot slott Avernus, men den fortsatt dagsreiser unna.

...jeg går ut fra at det er en god grunn til at dere gikk istedenfor at Mican teleporterte dere? Annet enn at han kanskje ikke visste hvor slottet ligger, men dere vet da dette?

 Susanne sa den 17/10-2010 - 19.10:

De marsjerte også selv videre den ettermiddagen, etter en rask stopp fordi Kelgar ville ha mer stuing.
(...)
Imens på overflaten har Kelgar spist stuing.
(...)
Dette klarer Mangard, og lager så mer stuing til Kelgar.

Ole, du er klar over at du ikke må spise alt dere dreper bare fordi dere har en hippie med dere?


 Susanne sa den 17/10-2010 - 19.10:

[2] Jeg er ikke bitter fordi GMen dreper alle dyrene mine, jeg er ikke bitter fordi….

Goth å høre kjære. *Kyberklappepåhodet*
Jeg streeener bort til døren!
0

#203 Bruker er logget av   Susanne 

  • Streiting
  • Gruppe: Medlemmer av SKSF
  • Innlegg: 125
  • Ble medlem: 06/08-09
  • Kjønn:Kvinne
  • Yrke: Lat på profesjonelt nivå
  • Sted:Oslo
  • Interesser:Fantasy, sci fi, tegneserier, media.

Postet 19/10-2010 - 15.38

 Henrik sa den 19/10-2010 - 13.57:

 Susanne sa den 17/10-2010 - 19.10:

Mican har teleportert innom vaktposten de var innom for å rapportere om Øglemannens død legger gruppen ut på nye eventyr i Støvørkenen.
(...)
De vandrer i en rett linje mot slott Avernus, men den fortsatt dagsreiser unna.

...jeg går ut fra at det er en god grunn til at dere gikk istedenfor at Mican teleporterte dere? Annet enn at han kanskje ikke visste hvor slottet ligger, men dere vet da dette?

 Susanne sa den 17/10-2010 - 19.10:

De marsjerte også selv videre den ettermiddagen, etter en rask stopp fordi Kelgar ville ha mer stuing.
(...)
Imens på overflaten har Kelgar spist stuing.
(...)
Dette klarer Mangard, og lager så mer stuing til Kelgar.

Ole, du er klar over at du ikke må spise alt dere dreper bare fordi dere har en hippie med dere?


 Susanne sa den 17/10-2010 - 19.10:

[2] Jeg er ikke bitter fordi GMen dreper alle dyrene mine, jeg er ikke bitter fordi….

Goth å høre kjære. *Kyberklappepåhodet*


1) Det ville vært feigt.
2) Tror ikke Mangard puttet sandslange oppi stuingen... Dog hvem vet.
3) ... :l
1

#204 Bruker er logget av   Ole von der Fossheim 

  • Rittmeister/ Rock & Roll Nigger
  • Gruppe: Triumviratet
  • Innlegg: 538
  • Ble medlem: 05/10-08
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: MANN! (Vaktmester)
  • Sted:JEG VET DA FAEN HVOR JEG BOR!
  • Navn:Ole Martin Fossheim

Postet 19/10-2010 - 17.33

stuingen er veldig seriøs og magisk
Postet bilde
2

#205 Bruker er logget av   Susanne 

  • Streiting
  • Gruppe: Medlemmer av SKSF
  • Innlegg: 125
  • Ble medlem: 06/08-09
  • Kjønn:Kvinne
  • Yrke: Lat på profesjonelt nivå
  • Sted:Oslo
  • Interesser:Fantasy, sci fi, tegneserier, media.

Postet 26/10-2010 - 10.46

Jada, dette er ikke hele, men det kommer snart. jeg lover.

Spindelvevsbildet
Kapittel 1.3

Sakser og bokstaver

Vel tilbake på Animus Eo tar de først en tur innom hovedstaden. Der får de kjøpt seg litt utstyr, og nyheter. Det virker som om det i det siste har vært en rekke mord på barn rundt om i paktens rike. De skal ha blitt funnet kuttet opp, uten at noen ha vært klar over det eller hørt noe før morgenen etter. Dette, sier tre av våre helter, høres kjent ut. Eh? Sier Mican og Mangard. Dette, utdyper de andre, er MO-et til Saksemannen, den ”onde ånden” som lever av små barns frykt. Han ble bekjempet for hundre år siden, men, som Kelgar og Livia vet, er død kun en midlertidig ting for folk som Saksemannen. Hmm, sier alle, dette kan ikke være bra.

Samtidig snakker de om hva de skal gjøre nå. Cale, Kelgar og Livia konkluderer med at de burde lete etter Drømmenes bok. Igjen. Eller i hvert fall lete på de stedene de fant sidene. Først går turen til stedet der alt begynte, den lille byen X. De gjør en storslagen tilbakevendelse, og folk ser i frykt, undring og beundring på det vakre skipet. Gruppen ser Asylet, stedet der de først hørte (i noen tilfeller mer) om Drømmenes bok.

Da de kommer inn blir de fortalt at det er og alltid har vært et sykehus her, hvertfall de siste generasjonene. Med litt sjarm fra Mican bestemmer kvinnen i resepsjonen seg for at det går helt fint at de ser litt på rom 101 og snakker med den hyggelige mannen som er der. Det er skuffende få gale menn med treklosser i rommet, men på en seng ligger en rødhåret mann med benet mumifisert i bandasjer.

Mens noen leter rundt i rommet etter spor, eller helst sider, noe de mislykkes i, snakker andre med den rødhårede mannen. Han har ikke opplevd noe merkelig i det siste, ei heller har han lagt merke til underlige ting ved rommet. Ikke engang har han drømt om sinte skjelettkonger som banker opp stakkarslige spøkelser. Han har, derimot, kommer han på, hatt en mystisk drøm. Den handlet om en stor majestetisk drage som sang til ham. ”O, o, O! O! O!” sang den. Gruppen ser på hverandre, og blir alle enige om å prøve noen andre rom. Før de forlater rommet helbreder Mican mannens ben, og får seg en evig tilhenger.[1]

Etter å ha brukt en rekke forskjellige overtalelsesmåter sjarmerer Mican seg til at de kan få ta seg en titt på arkivet, mens Livia finner at å forvandle seg til en 5 meter høy bjørn får folk til å slippe henne inn på biblioteket. I arkivet finner de lite av interesse, og i biblioteket finnes bare en bok om noen tullete gamle profeter. Etter en tur på den lokale puben hvor d … vel, teknisk sett bare Kelgar og Livia, møttes for nærmere 102 år siden, bestemmer de seg for å reise videre, neste stopp: Kelgars rike.

Da de ankommer byen denne gangen er det heldigvis uten å bli angrepet av politiet, og uten å være internasjonalt ettersøkt. De ankommer byen i stil, og kan stolte gå opp til gruvens åpning. Nå uten mishandling av dverger slippes de inn i den lillaglitrende ametystgruven. De tusler nedover til de kommer til gruvedøren markert tre, tusler bort til rommet med gangen merket ”keep out”, ned en gang som denne gangen ikke har så mange saltvannsmonstre, og inn i rommet der elven renner gjennom fjellet. De mimrer litt om hvordan de mistet rustningen til Kelgar, møtte Stalmys og klarte å dunke Cicero inn i en vegg, ler hjertelig, og kommer seg til det innerste rommet. Heller ikke her kan det finnes noen side. Derimot ser de, dypt nede i ametystkrystallvanndamgulvet risset inn en bokstav; E. Hmm, tenker de. Her er en E, og det forrige stedet var det en drøm om en drage som sa O mye. Kanskje vi leter etter bokstaver? Oooo. Mican foreslår så at de gjennomsøker skipet hans. Hvorfor? Jo, så langt staver bokstavene de har funnet det siste ordet i navnet på båten hans; Eo.

Et langt båtsøk senere har de ingen flere bokstaver. De bestemmer seg så for å dra hver sin vei for å finne flere bokstaver og kanskje møtes senere. Kelgar drar til der den gamle sumpen lå, Livia drar til skogen sin, i tilfelle de skulle ha blandet sammen hennes skog og den runde skogen, men egentlig mest for å si hei til dyrene sine, Mican cruiser rundt og er kul og Cale har et underlig møte.

På reisen kommer nemlig en gammel kjenning til Cale, en herre i flosshatt og skredderklær, med overdrevent store og skarpe sakser klare til hugg. Han er sitt gamle arrogante selv, og utviser ikke, føler Cale, nok respekt for ham. På sin side av verden har ikke Livia funnet noen bokstaver, men kommer ridende tilbake til de andre på en latterlig stor og glitrende enhjørning. Den heter Hyperion. Mican cruiser seg tilbake til de andre og fortsetter og være kul, og Kelgar bringer med seg en gloriøs K fra det som tidligere var en sump.

Kelgar og Livia blir ubehagelig overasket over Saksemannens tilbakevendelse, mens Mican spør hvem det er. De setter i gang med forklaringene, men blir avbrutt av Skredderen. Han spaserer inn gjennom veggen, med en totalt manglende respekt for den materielle verden og naturlovene. Han er sitt sjarmerende selv, og tilbyr seg å kutte ut det siste øyet til Kelgar også, da han sikkert ikke trenger det til å slå ting ineffektivt med øks. Kelgar takker høflig nei, og trusler mot Skredderens liv blir gjort. Han ser ikke ut til å bry seg, og virker lite imponert over forslaget om å dumpe 160 liter vann på ham. Han etterlater seg det utkuttede øyet til et lite barn, og sier høflig farvel.

Etter dette blide møtet med fortiden bestemmer de seg for å prøve å ta knekken på ham igjen, og på samme måte som sist! Hva, han kan da ikke ha blitt smartere de siste 100 årene? De bestemmer seg for at Cale skal få være den som sover alene i et rom for å tilkalle Saksemannen. Tross alt, sier Kelgar, det fungerte jo helt fint sist gang. Med unntak av at mesteparten av Herr Posts barn døde i prosessen, mumles det fra et hjørne.

Natten kommer, og Cale får seg en full natts søvn. Neste morgen finner de bokstaver risset inn i veggen. Kan det være nye bokstaver som kan hjelpe dem på deres leting?! Nei, bare en beskjed fra Saksemannen ”Haha, tror dere det kommer til å virke enda en gang? Tåper. –S XOXOXO.” Hva slags ny ondskap kan dette være? Kanskje det at det ikke i samme bygning var et uskikkelig barn? Eller kanskje Cale selv ikke var uskikkelig nok? Hvem vet. De bestemmer seg nå uansett for å dra mot sjøen, der de møtte Kraken.

På veien forsøker de igjen forgjeves å lure Saksemannen til seg, men han unnviker dem gang på gang. Men før de når frem kommer ord Redtreenes egen postservice; Thalis Redtree er død. Og ikke bare er han død av alderdom, og dets naturlige sykdommer; han er blitt myrdet! Cale bestemmer seg for at de med en gang må dra til hans foreldres hjem. Han er jo nå tross alt Baron Redtree. De andre sier greit, det har de sikkert tid til. det er ikke som om de prøver å redde verden eller noe slikt, og følger med.

Det blir klart at det er Saksemannen som er skyldig i drapet, og i sitt raseri velger Cale å drømme bestemt om ham, men ingen nytte er det. Han får dog etter en stund ett brev. Han utdyper ikke i stor detalj hva det der står, men de andre forstår det slik at Saksemannen har utfordret ham til en duell. De skal møtes ved stranden, og der kjempe til døden. Duellen skal foregå en uke senere, og tiden kommer godt med til å forberede seg. Trylleformler finnes frem, piler forhekses og svakheter letes etter. Fra det de lærte seg husker Kelgar og Livia at vann skal være svært effektivt mot denne herren, og de vurderer hvordan dette kan inkorporeres. Ikke lett, finner de ut, men om alt går som verst kan vel Cale bare dytte saksemannen i havet. Mican tenker, for noen tullinger, og magiker magisk slik at Cale får en smerteaktivert helsebringende trylleformel kastet på seg. Og slikt går uken med til…

Månen lyser over vannet, og sender et kaldt lys over stranden. Det ellers varme og oppløftende stedet er kaldt og usympatisk, og Cale ser seg vaktsomt rundt. Plutselig kommer en skikkelse gående mot ham over sanden, på merkelig vis uten å etterlate noen fotspor. En saks glimter kaldt i månelyset, og de størknede, gamle blodflekkene på frakken hans ser kledelige ut. Et øyeblikk går, mens de stirrer inn i hverandres øyne[2]. Så spennes buen, og saksene glimter lynraskt gjennom mørket. Det første blod er… dratt. Eller noe. Noen blør.

Skarpe kommentarer lyder, og saksekutt faller, mens Saksemannen ligner mer og mer på en lite imponert nålepute. Tonnevis av feilslåtte piler ligger også strødd rundt i området. Cale ser ut til å gjøre det dårligere enn herren i flosshatt, selv om nevnte hatt for øyeblikket har et par piler stikkende ut av seg dekorativt. Et tynt blad glimter igjen, og en rød strime dukker opp over alvens ansikt. To nye snitt treffer begge, og armen hans treffes hardt. Men plutselig som ved magi slutter alvens sår å blø, og han føler seg igjen mye sterkere. Saksemannen ser noe misfornøyd ut, men fortsetter. De gjør det begge dårligere enn i starten, men Saksemannen har fordelen av å kunne sy på igjen mistede lemmer.

Lang tid har gått, og begge er nå svake. Cale er gått tom for piler, og har i desperasjon trukket frem sverdet sitt. Han klarer så vidt å stå nå, og merker at han snart ikke tåler flere kutte med de forbannede saksene som for lengst er dekket av hans eget blod i varierende sjatteringer av koagulert rød. Men ting snur seg i det han i et vilt hugg samtidig mumler noen ord gir Skredderen et kutt som flerrer opp magen hans og samtidig fyller denne med vann. Takk, sier Saksemannen, jeg var tørst. Han hopper lett noen steg tilbake fra den utslitte alven, og syr raskt sammen magen sin. Men ikke raskt nok. Med et siste desperat kutt hiver Cale seg frem, og klarer mirakuløst å nå langt nok frem, og kutter Den høye skikkelsen nesten i to. En siste mumling om at han vil vende tilbake går nesten tapt i vinden, i det støvet som de eneste resterende delene av saksemannen blåses vekk av vinden.

Noen dager etter har Cale kommet seg etter noen rolige dager på båten. De andre er fornøyd med hans innsats, og er nå ivrige etter å få hentet en ny bokstav. På uendelige mye kortere tid en sist er de ute ved der skipet Thanatos sank for å så mange år siden. Stedet har ikke endret seg mye, hvilket vil si at det fortsatt er et anonymt stykke vann. De mimrer litt, og lurer på om de kommer til å møte Stalmys, mens Livia i form av en kjempeblekksprut dykker ned for å finne en ny del av puslespillet. Hun svømmer langt og lenge og lengre enn langt, men hun finner kisten, og får den opp. Der, inne i kistens indre, er bokstaven L risset inn. Hun svømmer opp igjen, og rapporterer dette.

Nå lurer de alle på hva de skal gjøre. De har tross alt gått gjennom alle steder som fortsatt eksisterer som hadde sider. Hva mer kan de gjøre? Azalins gamle hjemmested holdt ingen bokstaver, og oekl gir lite mening. Kanskje, tenker de etter hvert, skal de ta en tur til Stalmys? Kanskje han husker noe om hvor hans gamle sjef fant de sidene han allerede hadde før gruppen kom inn i bildet. Dette, synes de, virker som en fornuftig idé. Mican skjønner lite av hva de snakker om, men antar disse galningene vet best, de har jo tross alt hatt mer eller mindre rett frem til nå.

De finner øyen til Stalmys, og får møtt ham. De snakker litt, sosialiserer, og mimrer om gamle dager før de må komme til saken. Stalmys blir plutselig litt mindre glad da hans gamle arbeidsgiver nevnes. De to har ingen lykkelig fortid. Han er bekymret, lurer på hvorvidt Azalin er på vei tilbake. Da de forteller ham at det er godt mulig at dette er tilfellet, blir han mindre fornøyd. Han sier dog at han skal hjelpe dem om han kan. Men han er redd han ikke kan huske noe. Han var tross alt en heller laverestående tjenestemann, den eneste grunnen til at Azalin gav ham, så mye oppmerksomhet var hans kontinuerlige inkompetanse. Han har heller ikke merket eller drømt noe merkelig i det siste. Vel, det vil si… han har hatt en spesiell drøm, bare natt til denne dagen, om en drage. Den ulte som en ulv mot månen, u, u, U! Huh, sier gruppen, dette virker kjent. Og det er det. Oeklu. Et merkelig ord. Ingen av dem har hørt det før. De ber Stalmys farvel, og reiser videre mot sentrum av paktens rike.

Det går dager uten at de vet hva de skal gjøre. De prøver å komme på flere steder å lete, og de prøver å husker om de tidligere har hørt ordet Oeklu. Kan det være et sted? Nei… Et navn, da, kanskje? Nei, ingen av dem har hørt noe. Men ett eller annet beveger seg i Livias hode. Hun mener hun har hørt det ett eller annet sted. Litt senere samme kveld da hun roter gjennom sekken sin finner hun boken om profeter hun fant i biblioteket. Hun kremter noe om at hun eier et lånekort, og setter seg og blar gjennom den. Der! Der var det, Oeklu. En gammell seer som døde for noen tiår siden. Hun bodde visst i en gammel fjellhule nær Kelgars rike. Hun kommuniserer dette til de andre, og de legger ut på en seiltur ditover…

TBC

<br clear="all"> [1] Hvordan pinget han benet til gingeren bra igjen? Gudene vet, men det er det jeg husker.

[2] [Begynn slashfic her]


2

#206 Bruker er logget av   Henrik 

  • Mr. Top-Hat
  • Vis galleri
  • Gruppe: Triumviratet
  • Innlegg: 565
  • Ble medlem: 24/09-09
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: Student
  • Sted:Oslo

Postet 26/10-2010 - 14.51

 Susanne sa den 26/10-2010 - 10.46:

Før de forlater rommet helbreder Mican mannens ben, og får seg en evig tilhenger.[1]

[1] Hvordan pinget han benet til gingeren bra igjen? Gudene vet, men det er det jeg husker.

Mican tenker, for noen tullinger, og magiker magisk slik at Cale får en smerteaktivert helsebringende trylleformel kastet på seg. Og slikt går uken med til…



Tror det heter 'Jeg er et gudebarn og får derfor clericspells.'

Contingency?
Jeg streeener bort til døren!
0

#207 Bruker er logget av   Storhertug Aslak 

  • Doomsday Inc.
  • Gruppe: Styret
  • Innlegg: 572
  • Ble medlem: 28/05-07
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: Sosialarbeider
  • Sted:Schloss Misthausen
  • Navn:Aslak Rustad Hauglid

Postet 26/10-2010 - 16.27

 Henrik sa den 26/10-2010 - 14.51:

 Susanne sa den 26/10-2010 - 10.46:

Før de forlater rommet helbreder Mican mannens ben, og får seg en evig tilhenger.[1]

[1] Hvordan pinget han benet til gingeren bra igjen? Gudene vet, men det er det jeg husker.

Mican tenker, for noen tullinger, og magiker magisk slik at Cale får en smerteaktivert helsebringende trylleformel kastet på seg. Og slikt går uken med til…



Tror det heter 'Jeg er et gudebarn og får derfor clericspells.'

Contingency?


Begge deler er korrekt Henrik :) Contingency var det eneste hjelpe-Valle-smutthullet jeg ikke kunne blokke.
"Night Falls, Everyone Dies"
-Common Ravenloft Saying

Gud, hvilket terningkast,

der satte orken fast.
Orken var propful av had,
nu haver den blivet salad!
XP er ikke det verste man har,
og om litt er levelen klar.
-Svantes ulykkelige dag
0

#208 Bruker er logget av   Ole von der Fossheim 

  • Rittmeister/ Rock & Roll Nigger
  • Gruppe: Triumviratet
  • Innlegg: 538
  • Ble medlem: 05/10-08
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: MANN! (Vaktmester)
  • Sted:JEG VET DA FAEN HVOR JEG BOR!
  • Navn:Ole Martin Fossheim

Postet 26/10-2010 - 16.46

veldig bra men, du glemte å nevne alle stuings pausene.
Postet bilde
0

#209 Bruker er logget av   Susanne 

  • Streiting
  • Gruppe: Medlemmer av SKSF
  • Innlegg: 125
  • Ble medlem: 06/08-09
  • Kjønn:Kvinne
  • Yrke: Lat på profesjonelt nivå
  • Sted:Oslo
  • Interesser:Fantasy, sci fi, tegneserier, media.

Postet 26/10-2010 - 17.03

Jeg husket ikke når de var. De var implisitte?

OBLIGATORISK EDIT:

Haha! Hele 15-20 minutter før onsdag!
Jeg innser nå at referatet fra kapittel en er en del lenger enn særemnet mitt ble. Konklusjon: DnD > skollerelatert skriving. Det er også enkelte biter jeg hoppet over, men det var som regel irrelevante, som jeg dømte det, detaljer. Eller så kicker alheimersen inn litt igjen.


Kapittel 1.4: De tidløse saler

Da morgenen gryr noen dager senere har de kommet seg frem til fjellene. De drar tidlig ut, og godt er det, for det tar dem mange timer å finne den vesle hulen. Da de først finner den har solen begynt på sin vei nedover, og de begynner å bli leie av å se på stener. Det vil si, utenom de to dvergene, som finner det hele svært underholdende og oppbyggelig.

Hulen er mørk og lukter tørt og ubehagelig, som om noe døde her for lenge siden. Det ligger rester av krukker, noen ben, det ser i det hele tatt ut som noen forlot stedet uten å rydde. De roter rundt en stund, og prøver å bestemme seg for om noen av tingene der er magiske. De skal akkurat til å nedslått forlate hulen da de hører en svak stemme. Den kommer fra dypest inne i hulen, og de finner snart ut at den tilhører den lenge avdøde seeren. Hva kan hun ville, undrer de? Hun klager over at hun i sin livstid ikke klarte å se noen sanne ting, hennes spådommer var aldri sanne. De snakker litt med henne, og får det frem at om hun skulle kunne spå noe som går i oppfyllelse vil hun kunne oppnå hvile. Hun spør dem så om de vil hjelpe henne med dette. Ja, sier de, snille som de er. Det kommer frem at hun vil at de skal inn i de tidløse saler, der de vil finne det de begjærer.

Etter mye om og men deduserer de at for å komme til de tidløse saler som ligger i museet må de åpenbart reise gjennom Kelgars egne, private plan, som praktisk nok ligger i byen de er i. De rusler ned til Kelgars bolig, og kommer seg til planet. Magisk magi hender, og de kommer inn i Foajeen. Det er et høyt, mørkt rom, hvor mesteparten av lyset ikke har noen åpenbar kilde. Innerst i rommet er en skranke, bak hvilket det sitter en mann. På begge sider er dører; en hvit dør, og en svart. De nærmer seg skranken.

Etter å ha forklart at de ønsker å gå inn i museet blir de fortalt at for det første er det mange som går inn som aldri kommer ut igjen, og for det andre at det er en inngangspris. Denne, forteller mannen ytterligere, må være en ting som er kjær og viktig for personen, noe som kan bli et utstillingsobjekt. Ingen blir fryktelig lykkelige av å høre det, men de adlyder. Mican etterlater en verdifull ring som har vært lenge i hans familie, Cale en magisk nøkkel som ble gitt ham av Philippe, Livia et sverd hun hevder ble gitt til henne av hennes gud, og Kelgar en sekk med gammelt ræl. Mannen nikker. De kan velge dør nå. De fortelles at dørene er forskjellige. Bak den svarte finner man ting utenfor seg selv, mens bak den hvite er ting man må inn i seg selv for å finne. Etter litt debatt velger de den siste; den hvite døren.

Rommet de kommer inn er enormt, av størrelse og form som det en alien fra en annen tid kanskje ville kalt en forballbane. Eller katedral, for den saks skyld. Det er lyst i rommet, lysere enn i noen av de tidligere, men ingen dør. Langs veggene står kister. Det er også en ballong i rommet, en luftballong. Opp i den ligger en rekke sølvplaketter. På hver av kistene er det også plaketter. Det står ”Til [navn]”. Oppe i ballongen sitter en ensom kråke.

De roter rundt en stund, usikre på hva det er meningen de skal gjøre. De ser rundt på navnene på kistene til de finner noe kjent. Det er en som riinger en fjern liten bjelle; Jennifer. Jennifer… Post? Det høres unektelig kjent ut. Men datteren til Thaddeus Post het da vitterlig Judith, argumenterer Cale. Hmm, sier de andre. I fugleham flyr Livia opp til ballongen, og leter gjennom plakettene der. Etter en stund finner hun det hun leter etter. ”Fra Thaddeus.” Hun tar den med ned, og setter den på kisten der det står Til Jennifer. Noe klikker, det ser ut til å være riktig. Bokstaver lyser opp fra kisten.

Gi et liv til kisten, la død bli til lyset dit

Hva, undrer de, betyr dette? Sannsynligvis at noen skal ofre seg til kisten. Men hvem skal gjøre det. Mican og Cale diskuterer dette. Livia himler med øynene og legger seg i kisten. Den lukker seg, og et lys kommer ut. En ny dør åpnes i enden av rommet, en hvit dør. Livia klatrer ut av kisten igjen. Den var tydeligvis en tom trussel. De drar med seg Kelgar som står og snakker med øksen sin. På tide å se det neste rommet.

De kommer inn i en sal på størrelse med hovedrommet i Peterskirken, eller en annen passende analogi. Den er større og lysere, og langs veggene henger en rekke forheng. De løfter på ett, og skvetter tilbake. Bak står en enorm drage. De gjemmer seg litt, men ser etter hvert at skapningen er utstoppet. Litt mer undersøkelser viser at det er drager bak hvert av forhengene. Ei heller i dette rommet finnes noen dør. Mican roter litt rundt i rommet, og finner på gulvet en ildpuster. De deduserer snart at dette må bety at de skal puste liv i en drage, men hvilken??

Cale kommer så på at en av dragene i rommet er den samme typen drage som sjefskjelettets ridedrage der i ørkenen. De bestemmer seg for denne. Mican tar styringen, og blåser inn i dragens mave. Den våkner til litt, og sender en flammestråle inn i ansiktet til Mican. Ikke mye skjer, utover at en dør viser seg på veggen lengst bak. Den er låst. De prøver å dirke den opp, men da dette ikke går puster de inn i den med ildpusteren. Den åpner seg.

Dette rommet er stort, høyt under taket, og fylt av hauger av brev… Brevene er alle adressert til personer, og alle er uåpnede. De er sorter i en rekke forskjellige grupper, etter bygninger som Skole, Kirke, Apotek og slikt. På toppen av Kirkehaugen sitter en mann. Han ser sliten ut, og oppgitt. Han sorterer alle brevene i haugen, på leting etter sitt eget. Han ser ut til å ha holdt på med det en stund. Når de spør ham kan han fortelle at han har vært der så lenge at han knapt husker hvorfor han er her. Mican snakker til ham, prøver å forklare ham at kanskje brevet ikke er så viktig, at kanskje det er noe i ham selv han ser etter. De andre spyr litt.

De ser alle gjennom forskjellige hauger etter ett eller annet som kan ha noe med dem selv å gjøre. Til slutt finner de brevet som startet alt, det som ble levert til dem den kvelden på tavernaen, som ba dem dra til Asylet. Da de ser opp legger de plutselig merke til en sort dør i rommet. De går igjennom den, og befinner seg plutselig i dagslys.

Det er overskyet, men lyset virker likevel sterkt, nesten blindende etter Museets dunkle haller. De befinner seg i en skog, men den ser uvanlig ut, ikke som noen skog Mican eller Kelgar har sett før. For Cale og Livia, derimot, er den altfor kjent. De ser opp på de kulerunde trekronene og sukker. Ikke nå igjen.

De begynner å gå på måfå, da de husker at å prøve å bestemme en retning eller å navigere er umulig i skogen. Etter kort tid får de øye på sølvtårnet, og de setter kursen den veien. Det tar mye kortere tid å gå enn de ville ha forventet ut i fra hvor langt unna det så ut som det var, men geografi er relativt i den runde skogen. Mens de forklarer noe av det som skjedde forrige gang de var her.

De kommer opp til toppen av trappen, og banker på døren, mens tusenvis av små, finurlig utskårede øyne i sølv observerer dem. Døren åpnes av en middelaldrende mann i klær man kunne forventes å se på en karikert trollmann. Cale og Livia noterer seg at det dog er snakk om en annen tjener en sist gang.

”God dag,” sier de, ”vi er kommet for å møte De Som Ser[1].”

De blir invitert inn, og servert drikke, slik som sist. Kelgar og Mican drikker uvitende, og Cale og Livia følger med ut av gruppepress, fullt klare over konsekvensene.

Som forventet våkner de nå lenket til en vegg i et for noen av dem velkjent kammer. Denne gangen er også benene deres lenket fast, etter forrige rømningsforsøk. Mican prøver å magike seg løs, men bryter sammen i panikk da han oppdager at magien hans ikke fungerer her. Tjeneren sier igjen sin tirade om hvordan det er hans jobb, hvordan De Som Ser er på vei. Men de ber alle om et siste ønske, om at det skal hviskes, da det er noe privat, og den stakkars tjeneren får en headbutt i pannen. Han snubler bakover, men ikke før nøkkelen er blitt rasket ut av hånden hans. Skjebnen gjentar seg, og de flykter, mens tjeneren blir sugd inn i rommet for å fortæres eller på andre måter gjøres ubehagelige ting med av De Som Ser.

Våre helter sprinter til skattekammeret, og henter ut tingene sine, før de løper mot døren. Mens de plukker opp tingene sine ser de også en sammenkrøllet bit pergament som kan være… det er ingen tid til å sjekke, og arket blir revet med før alle løper mot utgangen. Det kastes rundt anklager mot Cale og Livia for ikke å ha advart de andre, men de svarer som sant er at dette er den eneste veien ut av stedet de kjenner.

De har løpt noen meter ut av døren da de legger merke til at de nå er midt i Museets foajé igjen. Mannen bak skranken ser på dem, og spør om de har funnet det de leter etter. En raskt titt på pergamentsiden konfirmerer at det er de samme uforståelige kråketærne som kjennetegnet Drømmenes boksider. Ja, sier de, tre av dem fornøyd, og en murrende sint over at han kastet bort en verdifull ring på dette, og at dette Ravenloftstedet er et grusomt og forferdelig sted der ingen kan kunne leve.

Vel tilbake på skipet leser de alle siden, eller ser på den i rekkefølge, i det minste, før de legger seg. Mican forsikres om at dette er svært viktig.

Den natten kommer drømmer til dem igjen, drømmer av en slik art de ikke har hatt på over hundre år. Drømmene sentrerer seg rundt en velkjent skikkelse; Azalin Rex. De ser ham snakke om hvordan han igjen har fått brukt dem, at de kun har hjulpet hans planer, nok en gang. De ser ham holde på med en eller annen magisk formel, av en enorm kraft, eller slik virker det nå i alle fall. Synet ender før altfor klare og konsise ting sies, men det er klart av Azalin er langt fra ferdig med sine planer.



To Be Continued, når Aslak finner det for godt å være i riktig landsdel igjen.

<br clear="all"> [1] http://www.ceiling-c...ceiling_cat.jpg


Dette innlegget er endre av Susanne: 26/10-2010 - 22.43

0

#210 Bruker er logget av   Henrik 

  • Mr. Top-Hat
  • Vis galleri
  • Gruppe: Triumviratet
  • Innlegg: 565
  • Ble medlem: 24/09-09
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: Student
  • Sted:Oslo

Postet 27/10-2010 - 13.06

 Storhertug von Misthausen sa den 26/10-2010 - 16.27:

 Henrik sa den 26/10-2010 - 14.51:

 Susanne sa den 26/10-2010 - 10.46:

Før de forlater rommet helbreder Mican mannens ben, og får seg en evig tilhenger.[1]

[1] Hvordan pinget han benet til gingeren bra igjen? Gudene vet, men det er det jeg husker.

Mican tenker, for noen tullinger, og magiker magisk slik at Cale får en smerteaktivert helsebringende trylleformel kastet på seg. Og slikt går uken med til…



Tror det heter 'Jeg er et gudebarn og får derfor clericspells.'

Contingency?


Begge deler er korrekt Henrik :) Contingency var det eneste hjelpe-Valle-smutthullet jeg ikke kunne blokke.


I så fall er jeg imponert over Ziener, ettersom Contigency har range personal...
Mer imponert er jeg over at Susanne faktisk gidder å skrive ned ting slik at vi som ikke var med kan få mer info og ta del i historien. Fortsett slik (Y).
Jeg streeener bort til døren!
0

#211 Bruker er logget av   Storhertug Aslak 

  • Doomsday Inc.
  • Gruppe: Styret
  • Innlegg: 572
  • Ble medlem: 28/05-07
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: Sosialarbeider
  • Sted:Schloss Misthausen
  • Navn:Aslak Rustad Hauglid

Postet 27/10-2010 - 17.37

 Henrik sa den 27/10-2010 - 13.06:

 Storhertug von Misthausen sa den 26/10-2010 - 16.27:

 Henrik sa den 26/10-2010 - 14.51:

 Susanne sa den 26/10-2010 - 10.46:

Før de forlater rommet helbreder Mican mannens ben, og får seg en evig tilhenger.[1]

[1] Hvordan pinget han benet til gingeren bra igjen? Gudene vet, men det er det jeg husker.

Mican tenker, for noen tullinger, og magiker magisk slik at Cale får en smerteaktivert helsebringende trylleformel kastet på seg. Og slikt går uken med til…



Tror det heter 'Jeg er et gudebarn og får derfor clericspells.'

Contingency?


Begge deler er korrekt Henrik :) Contingency var det eneste hjelpe-Valle-smutthullet jeg ikke kunne blokke.


I så fall er jeg imponert over Ziener, ettersom Contigency har range personal...
Mer imponert er jeg over at Susanne faktisk gidder å skrive ned ting slik at vi som ikke var med kan få mer info og ta del i historien. Fortsett slik (Y).



*facepalm* Kunne ha skrevet "Er det SÅ lett å lure meg?", men tatt i betraktning av at Ziener selv overså denne lille detaljen....

ZIEEEEEENEEER!
"Night Falls, Everyone Dies"
-Common Ravenloft Saying

Gud, hvilket terningkast,

der satte orken fast.
Orken var propful av had,
nu haver den blivet salad!
XP er ikke det verste man har,
og om litt er levelen klar.
-Svantes ulykkelige dag
0

#212 Bruker er logget av   Ole von der Fossheim 

  • Rittmeister/ Rock & Roll Nigger
  • Gruppe: Triumviratet
  • Innlegg: 538
  • Ble medlem: 05/10-08
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: MANN! (Vaktmester)
  • Sted:JEG VET DA FAEN HVOR JEG BOR!
  • Navn:Ole Martin Fossheim

Postet 27/10-2010 - 22.01

 Susanne sa den 26/10-2010 - 17.03:

Etter å ha forklart at de ønsker å gå inn i museet blir de fortalt at for det første er det mange som går inn som aldri kommer ut igjen, og for det andre at det er en inngangspris. Denne, forteller mannen ytterligere, må være en ting som er kjær og viktig for personen, noe som kan bli et utstillingsobjekt. Ingen blir fryktelig lykkelige av å høre det, men de adlyder. Mican etterlater en verdifull ring som har vært lenge i hans familie, Cale en magisk nøkkel som ble gitt ham av Philippe, Livia et sverd hun hevder ble gitt til henne av hennes gud, og Kelgar en sekk med gammelt ræl. Mannen nikker. De kan velge dør nå. De fortelles at dørene er forskjellige. Bak den svarte finner man ting utenfor seg selv, mens bak den hvite er ting man må inn i seg selv for å finne. Etter litt debatt velger de den siste; den hvite døren.



nr. 1: en sekk med gammelt ræl = alt loot i fra det første eventyet som han ikke bruker (verdi: noen tusen gp)

 Storhertug von Misthausen sa den 27/10-2010 - 17.37:

 Henrik sa den 27/10-2010 - 13.06:

 Storhertug von Misthausen sa den 26/10-2010 - 16.27:

 Henrik sa den 26/10-2010 - 14.51:

 Susanne sa den 26/10-2010 - 10.46:

Før de forlater rommet helbreder Mican mannens ben, og får seg en evig tilhenger.[1]

[1] Hvordan pinget han benet til gingeren bra igjen? Gudene vet, men det er det jeg husker.

Mican tenker, for noen tullinger, og magiker magisk slik at Cale får en smerteaktivert helsebringende trylleformel kastet på seg. Og slikt går uken med til…




Tror det heter 'Jeg er et gudebarn og får derfor clericspells.'

Contingency?


Begge deler er korrekt Henrik :) Contingency var det eneste hjelpe-Valle-smutthullet jeg ikke kunne blokke.


I så fall er jeg imponert over Ziener, ettersom Contigency har range personal...
Mer imponert er jeg over at Susanne faktisk gidder å skrive ned ting slik at vi som ikke var med kan få mer info og ta del i historien. Fortsett slik (Y).



*facepalm* Kunne ha skrevet "Er det SÅ lett å lure meg?", men tatt i betraktning av at Ziener selv overså denne lille detaljen....

ZIEEEEEENEEER!


nr. 2 det er ikke Ziner det hadde vært ille for om Contigency ikke hadde funka ( valle hadde død 1,85 ganger)

Dette innlegget er endre av Ole von der Fossheim: 27/10-2010 - 22.03

Postet bilde
0

#213 Bruker er logget av   Storhertug Aslak 

  • Doomsday Inc.
  • Gruppe: Styret
  • Innlegg: 572
  • Ble medlem: 28/05-07
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: Sosialarbeider
  • Sted:Schloss Misthausen
  • Navn:Aslak Rustad Hauglid

Postet 28/10-2010 - 10.33

Jojo, Ole, MEN... jeg har ikke lyst til å slå opp hver eneste ting dere gjør. En del av flyten i spillet kommer fordi jeg forventer å kunne stole på at dere vet hva greiene deres gjør (inkludert begrensninger).

Og hvis du VISSTE hva du gjorde, Ziener... FY! X(

Dette innlegget er endre av Storhertug von Misthausen: 28/10-2010 - 10.33

"Night Falls, Everyone Dies"
-Common Ravenloft Saying

Gud, hvilket terningkast,

der satte orken fast.
Orken var propful av had,
nu haver den blivet salad!
XP er ikke det verste man har,
og om litt er levelen klar.
-Svantes ulykkelige dag
0

#214 Bruker er logget av   Susanne 

  • Streiting
  • Gruppe: Medlemmer av SKSF
  • Innlegg: 125
  • Ble medlem: 06/08-09
  • Kjønn:Kvinne
  • Yrke: Lat på profesjonelt nivå
  • Sted:Oslo
  • Interesser:Fantasy, sci fi, tegneserier, media.

Postet 28/10-2010 - 20.09

Jeg har gått gjennom og samlet referatene, og funnet ut av at vi mangler referat fra én sesjon; den jeg tror vil ha vært nummer 9 eller 10, som så vidt jeg fikk med meg bare Ole og Valle var med på. Hadde vært kult å få et referat fra den. Ellers har vi hatt til sammen 13 sesjoner, to av hvilke var allnightere, og har 37,5 sider med referat fra 12 av dem. Dødelighetsraten, Kelgar, cale og Livias dødsfall på slutten av Drømmenes bok ikke inkludert, er 50% for PCs. Jeg har også litt lyst på statistikk over Stalmys' arbeidsinnsats som skrevet og kommentert av Azalin...
0

#215 Bruker er logget av   Ole von der Fossheim 

  • Rittmeister/ Rock & Roll Nigger
  • Gruppe: Triumviratet
  • Innlegg: 538
  • Ble medlem: 05/10-08
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: MANN! (Vaktmester)
  • Sted:JEG VET DA FAEN HVOR JEG BOR!
  • Navn:Ole Martin Fossheim

Postet 28/10-2010 - 22.33

 Susanne sa den 28/10-2010 - 20.09:

Jeg har gått gjennom og samlet referatene, og funnet ut av at vi mangler referat fra én sesjon; den jeg tror vil ha vært nummer 9 eller 10, som så vidt jeg fikk med meg bare Ole og Valle var med på. Hadde vært kult å få et referat fra den. Ellers har vi hatt til sammen 13 sesjoner, to av hvilke var allnightere, og har 37,5 sider med referat fra 12 av dem. Dødelighetsraten, Kelgar, cale og Livias dødsfall på slutten av Drømmenes bok ikke inkludert, er 50% for PCs. Jeg har også litt lyst på statistikk over Stalmys' arbeidsinnsats som skrevet og kommentert av Azalin...

er du sikker på at du vil ha et referat fra en dungeon crawl sesjon? den er ikke mye å snakke om
Postet bilde
0

#216 Bruker er logget av   Susanne 

  • Streiting
  • Gruppe: Medlemmer av SKSF
  • Innlegg: 125
  • Ble medlem: 06/08-09
  • Kjønn:Kvinne
  • Yrke: Lat på profesjonelt nivå
  • Sted:Oslo
  • Interesser:Fantasy, sci fi, tegneserier, media.

Postet 28/10-2010 - 23.21

Jeg var ikke med på den, ergo vil jeg lese den.
0

#217 Bruker er logget av   Wolf 

  • The offer you can`t refuse.
  • Gruppe: Medlemmer av SKSF
  • Innlegg: 279
  • Ble medlem: 07/11-07
  • Kjønn:Mann
  • Interesser:ja azz 4real!
  • Navn:Aleksander Wolf Ziener

Postet 30/10-2010 - 09.40

 Storhertug von Misthausen sa den 28/10-2010 - 10.33:

Jojo, Ole, MEN... jeg har ikke lyst til å slå opp hver eneste ting dere gjør. En del av flyten i spillet kommer fordi jeg forventer å kunne stole på at dere vet hva greiene deres gjør (inkludert begrensninger).

Og hvis du VISSTE hva du gjorde, Ziener... FY! X(


Selvfølgelig viste jeg hva jeg gjorde, og fordi Contingency hadde range personal, betalte jeg 1.650gp av min egen lomme for Contingency scrollen. som valle klarte kastet sitt på å bruke.
Ps. Contegency er 6 level Sorc/wiz spell.

Dette innlegget er endre av Wolf: 30/10-2010 - 09.46
Grunn til endring: glemte noe greier...

One vision, One purpose.

Because everyday is just another nail in the coffin.
-Morgan Masterson

Must do impossibru Barrer rorru!
0

#218 Bruker er logget av   Storhertug Aslak 

  • Doomsday Inc.
  • Gruppe: Styret
  • Innlegg: 572
  • Ble medlem: 28/05-07
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: Sosialarbeider
  • Sted:Schloss Misthausen
  • Navn:Aslak Rustad Hauglid

Postet 30/10-2010 - 12.59

Ah... selvfølgelig. Men... hvordan kunne Valle binde Heal til Contingencien sin? :?:
"Night Falls, Everyone Dies"
-Common Ravenloft Saying

Gud, hvilket terningkast,

der satte orken fast.
Orken var propful av had,
nu haver den blivet salad!
XP er ikke det verste man har,
og om litt er levelen klar.
-Svantes ulykkelige dag
0

#219 Bruker er logget av   Susanne 

  • Streiting
  • Gruppe: Medlemmer av SKSF
  • Innlegg: 125
  • Ble medlem: 06/08-09
  • Kjønn:Kvinne
  • Yrke: Lat på profesjonelt nivå
  • Sted:Oslo
  • Interesser:Fantasy, sci fi, tegneserier, media.

Postet 30/10-2010 - 13.18

Dette er grunnen til at jeg bruker fraser som "magiket magisk". Fy faen nerder.
0

#220 Bruker er logget av   Henrik 

  • Mr. Top-Hat
  • Vis galleri
  • Gruppe: Triumviratet
  • Innlegg: 565
  • Ble medlem: 24/09-09
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: Student
  • Sted:Oslo

Postet 30/10-2010 - 14.34

 Wolf sa den 30/10-2010 - 09.40:

Selvfølgelig viste jeg hva jeg gjorde, og fordi Contingency hadde range personal, betalte jeg 1.650gp av min egen lomme for Contingency scrollen. som valle klarte kastet sitt på å bruke.
Ps. Contegency er 6 level Sorc/wiz spell.



 Storhertug von Misthausen sa den 30/10-2010 - 12.59:

Ah... selvfølgelig. Men... hvordan kunne Valle binde Heal til Contingencien sin? :?:


Ummm... Ziener, hvis contigency ble kastet fra en scroll som kostet deg 1650,- gp, så er max level på spellen som kunne bindes til den level 3. Dette er da spellen på scrollen er har en caster level på 11 (utfra prising på scrolls), noe som betyr at maxlevel på spellen contingency frigjør er 11/3=3 (runder nedover). Og som Aslak påpeker, om Valle kastet contingency fra scrollen selv, så måtte også spellen som bindes til den også være kastet av Valle.
Jeg streeener bort til døren!
0

#221 Bruker er logget av   Storhertug Aslak 

  • Doomsday Inc.
  • Gruppe: Styret
  • Innlegg: 572
  • Ble medlem: 28/05-07
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: Sosialarbeider
  • Sted:Schloss Misthausen
  • Navn:Aslak Rustad Hauglid

Postet 01/11-2010 - 17.22

Jeg vil vite svaret på dette, folkens.
"Night Falls, Everyone Dies"
-Common Ravenloft Saying

Gud, hvilket terningkast,

der satte orken fast.
Orken var propful av had,
nu haver den blivet salad!
XP er ikke det verste man har,
og om litt er levelen klar.
-Svantes ulykkelige dag
0

#222 Bruker er logget av   Ole von der Fossheim 

  • Rittmeister/ Rock & Roll Nigger
  • Gruppe: Triumviratet
  • Innlegg: 538
  • Ble medlem: 05/10-08
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: MANN! (Vaktmester)
  • Sted:JEG VET DA FAEN HVOR JEG BOR!
  • Navn:Ole Martin Fossheim

Postet 01/11-2010 - 17.41

 Storhertug von Misthausen sa den 01/11-2010 - 17.22:

Jeg vil vite svaret på dette, folkens.

jeg hadde alderig hørt om denne spellen, så jeg vet ikke no.
Postet bilde
0

#223 Bruker er logget av   Storhertug Aslak 

  • Doomsday Inc.
  • Gruppe: Styret
  • Innlegg: 572
  • Ble medlem: 28/05-07
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: Sosialarbeider
  • Sted:Schloss Misthausen
  • Navn:Aslak Rustad Hauglid

Postet 01/11-2010 - 22.37

For å si det sånn, jeg vil vite det før jeg deler ut XP.
"Night Falls, Everyone Dies"
-Common Ravenloft Saying

Gud, hvilket terningkast,

der satte orken fast.
Orken var propful av had,
nu haver den blivet salad!
XP er ikke det verste man har,
og om litt er levelen klar.
-Svantes ulykkelige dag
0

#224 Bruker er logget av   Wolf 

  • The offer you can`t refuse.
  • Gruppe: Medlemmer av SKSF
  • Innlegg: 279
  • Ble medlem: 07/11-07
  • Kjønn:Mann
  • Interesser:ja azz 4real!
  • Navn:Aleksander Wolf Ziener

Postet 10/11-2010 - 16.36

 Henrik sa den 30/10-2010 - 14.34:

 Wolf sa den 30/10-2010 - 09.40:

Selvfølgelig viste jeg hva jeg gjorde, og fordi Contingency hadde range personal, betalte jeg 1.650gp av min egen lomme for Contingency scrollen. som valle klarte kastet sitt på å bruke.
Ps. Contegency er 6 level Sorc/wiz spell.



 Storhertug von Misthausen sa den 30/10-2010 - 12.59:

Ah... selvfølgelig. Men... hvordan kunne Valle binde Heal til Contingencien sin? :?:


Ummm... Ziener, hvis contigency ble kastet fra en scroll som kostet deg 1650,- gp, så er max level på spellen som kunne bindes til den level 3. Dette er da spellen på scrollen er har en caster level på 11 (utfra prising på scrolls), noe som betyr at maxlevel på spellen contingency frigjør er 11/3=3 (runder nedover). Og som Aslak påpeker, om Valle kastet contingency fra scrollen selv, så måtte også spellen som bindes til den også være kastet av Valle.



trodde man kunne kjøpe contingency og så kaste en betale for at en cleric skulle fuse inn en heal, hvis det ikke er tilfelle....så er valle død....
One vision, One purpose.

Because everyday is just another nail in the coffin.
-Morgan Masterson

Must do impossibru Barrer rorru!
0

#225 Bruker er logget av   Storhertug Aslak 

  • Doomsday Inc.
  • Gruppe: Styret
  • Innlegg: 572
  • Ble medlem: 28/05-07
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: Sosialarbeider
  • Sted:Schloss Misthausen
  • Navn:Aslak Rustad Hauglid

Postet 10/11-2010 - 18.49

Valle var uansett ikke høy nok Caster Level til å få en Heal fusa inn... den spell levelen må være lik eller lavere halvparten av caster levelen hans, noe som i Valles tilfelle blir altfor lavt. Det står ikke i reglene hvem som kaster companion spellen uansett. Siden Valle ikke kunne uansett, infører jeg en husregel som sier at den som kaster Contingency også må kaste partnerformelen.

Nei, Valle dør ikke. Men både du og han kommer til å få en kraftig XP-penalty (altså, minus i utdelt XP) , jeg må kunne stole på at dere kan det dere gjør ;)

Men da sier vi at den saken er ute av verden. Dere vil ganske snart få beskjed om hvor mye XP deres eventyr hittil gir dere :)
"Night Falls, Everyone Dies"
-Common Ravenloft Saying

Gud, hvilket terningkast,

der satte orken fast.
Orken var propful av had,
nu haver den blivet salad!
XP er ikke det verste man har,
og om litt er levelen klar.
-Svantes ulykkelige dag
1

#226 Bruker er logget av   Ole von der Fossheim 

  • Rittmeister/ Rock & Roll Nigger
  • Gruppe: Triumviratet
  • Innlegg: 538
  • Ble medlem: 05/10-08
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: MANN! (Vaktmester)
  • Sted:JEG VET DA FAEN HVOR JEG BOR!
  • Navn:Ole Martin Fossheim

Postet 13/11-2010 - 00.30

jeg ønsker at xp deles i rolle spill xp og annen xp, pga cohort.
Postet bilde
0

#227 Bruker er logget av   Henrik 

  • Mr. Top-Hat
  • Vis galleri
  • Gruppe: Triumviratet
  • Innlegg: 565
  • Ble medlem: 24/09-09
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: Student
  • Sted:Oslo

Postet 14/11-2010 - 13.33

Skal jeg gi deg en kort forklaring på hvordan cohorten din får xp Ole? Han stjeler ikke fra deg om du er redd for det. Dere som gruppe får xp som om han ikke eksisterte. Så får han xp lik (Oles level)/(Hans level)*(Xp Ole fikk). Men han får vel ikke nyte godt av rollespill-xp du eventuellt har fått nei...
Jeg streeener bort til døren!
0

#228 Bruker er logget av   Ole von der Fossheim 

  • Rittmeister/ Rock & Roll Nigger
  • Gruppe: Triumviratet
  • Innlegg: 538
  • Ble medlem: 05/10-08
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: MANN! (Vaktmester)
  • Sted:JEG VET DA FAEN HVOR JEG BOR!
  • Navn:Ole Martin Fossheim

Postet 14/11-2010 - 14.35

det var derfor jeg ville ha den separat.
Postet bilde
0

#229 Bruker er logget av   Storhertug Aslak 

  • Doomsday Inc.
  • Gruppe: Styret
  • Innlegg: 572
  • Ble medlem: 28/05-07
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: Sosialarbeider
  • Sted:Schloss Misthausen
  • Navn:Aslak Rustad Hauglid

Postet 14/11-2010 - 22.46

Attention, Ladies and Gents! Your Experience Points are coming online!

Jeg har gjort alle modifikasjoner. Dette er den endelige mengden XP dere får, og den skal ikke diskuteres.

Ole: 7150 XP
Susanne: 7000 XP
Ziener: 1000 XP
Valle: 1000 XP
Mangard/Hyperion: 1478 XP

Gleder meg til neste sesion, folkens! Synes dette var en bra kick-start! Tida fly fort mot neste ferie :)
"Night Falls, Everyone Dies"
-Common Ravenloft Saying

Gud, hvilket terningkast,

der satte orken fast.
Orken var propful av had,
nu haver den blivet salad!
XP er ikke det verste man har,
og om litt er levelen klar.
-Svantes ulykkelige dag
0

#230 Bruker er logget av   Henrik 

  • Mr. Top-Hat
  • Vis galleri
  • Gruppe: Triumviratet
  • Innlegg: 565
  • Ble medlem: 24/09-09
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: Student
  • Sted:Oslo

Postet 16/11-2010 - 20.30

Høres ut som om dere hadde det gøy sist, fortsett slik.

Grunn til endring: Dette temaet er vi ferdig med å diskutere på forumet.

Dette innlegget er endre av Henrik: 17/11-2010 - 00.59

Jeg streeener bort til døren!
0

#231 Bruker er logget av   Storhertug Aslak 

  • Doomsday Inc.
  • Gruppe: Styret
  • Innlegg: 572
  • Ble medlem: 28/05-07
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: Sosialarbeider
  • Sted:Schloss Misthausen
  • Navn:Aslak Rustad Hauglid

Postet 16/11-2010 - 22.38

Ahem. Dette temaet er vi ferdig med å diskutere på forumet. Jeg vil helst ikke at vi dveler ved det og ødelegger fremtidig spilling :)
"Night Falls, Everyone Dies"
-Common Ravenloft Saying

Gud, hvilket terningkast,

der satte orken fast.
Orken var propful av had,
nu haver den blivet salad!
XP er ikke det verste man har,
og om litt er levelen klar.
-Svantes ulykkelige dag
0

#232 Bruker er logget av   Ole von der Fossheim 

  • Rittmeister/ Rock & Roll Nigger
  • Gruppe: Triumviratet
  • Innlegg: 538
  • Ble medlem: 05/10-08
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: MANN! (Vaktmester)
  • Sted:JEG VET DA FAEN HVOR JEG BOR!
  • Navn:Ole Martin Fossheim

Postet 14/04-2011 - 13.56

yo, når blir neste stuings eventyr?
Postet bilde
0

#233 Bruker er logget av   Storhertug Aslak 

  • Doomsday Inc.
  • Gruppe: Styret
  • Innlegg: 572
  • Ble medlem: 28/05-07
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: Sosialarbeider
  • Sted:Schloss Misthausen
  • Navn:Aslak Rustad Hauglid

Postet 16/05-2011 - 09.09

Hvis jeg kommer på Onsdag, blir det da.
"Night Falls, Everyone Dies"
-Common Ravenloft Saying

Gud, hvilket terningkast,

der satte orken fast.
Orken var propful av had,
nu haver den blivet salad!
XP er ikke det verste man har,
og om litt er levelen klar.
-Svantes ulykkelige dag
1

#234 Bruker er logget av   Valentino 

  • Sheetfighter
  • Gruppe: Medlemmer av SKSF
  • Innlegg: 133
  • Ble medlem: 28/08-07
  • Kjønn:Mann
  • Sted:Oslo
  • Interesser:Diverse
  • Navn:Valentino

Postet 18/05-2011 - 14.51

jeg kommer ikke idag, må sove, er møkktrøtt
---(╯°□°)╯︵ ┻━┻
0

#235 Bruker er logget av   Susanne 

  • Streiting
  • Gruppe: Medlemmer av SKSF
  • Innlegg: 125
  • Ble medlem: 06/08-09
  • Kjønn:Kvinne
  • Yrke: Lat på profesjonelt nivå
  • Sted:Oslo
  • Interesser:Fantasy, sci fi, tegneserier, media.

Postet 22/05-2011 - 11.04

Jeg synes vi burde ha en episk showdown-allnighter på et tidspunkt. Episke showdownallnightere er kule.
0

#236 Bruker er logget av   Storhertug Aslak 

  • Doomsday Inc.
  • Gruppe: Styret
  • Innlegg: 572
  • Ble medlem: 28/05-07
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: Sosialarbeider
  • Sted:Schloss Misthausen
  • Navn:Aslak Rustad Hauglid

Postet 22/05-2011 - 12.50

Jeg synes det er et godt forslag, da vi antagelig ikke kommer så mye lenger i plottet vi har gående nå, kan hende jeg kommer til å måtte skrive det om. Azalin vet nå at dere motarbeider han, og en skapning med 37 Intelligence kan ikke la det fare. Så en showdown blir det nok uansett.
"Night Falls, Everyone Dies"
-Common Ravenloft Saying

Gud, hvilket terningkast,

der satte orken fast.
Orken var propful av had,
nu haver den blivet salad!
XP er ikke det verste man har,
og om litt er levelen klar.
-Svantes ulykkelige dag
0

#237 Bruker er logget av   Ole von der Fossheim 

  • Rittmeister/ Rock & Roll Nigger
  • Gruppe: Triumviratet
  • Innlegg: 538
  • Ble medlem: 05/10-08
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: MANN! (Vaktmester)
  • Sted:JEG VET DA FAEN HVOR JEG BOR!
  • Navn:Ole Martin Fossheim

Postet 22/05-2011 - 21.59

 Storhertug von Misthausen sa den 22/05-2011 - 12.50:

Jeg synes det er et godt forslag, da vi antagelig ikke kommer så mye lenger i plottet vi har gående nå, kan hende jeg kommer til å måtte skrive det om. Azalin vet nå at dere motarbeider han, og en skapning med 37 Intelligence kan ikke la det fare. Så en showdown blir det nok uansett.

håper vi dinger før det :D

Dette innlegget er endre av Ole von der Fossheim: 22/05-2011 - 21.59

Postet bilde
0

#238 Bruker er logget av   Storhertug Aslak 

  • Doomsday Inc.
  • Gruppe: Styret
  • Innlegg: 572
  • Ble medlem: 28/05-07
  • Kjønn:Mann
  • Yrke: Sosialarbeider
  • Sted:Schloss Misthausen
  • Navn:Aslak Rustad Hauglid

Postet 22/05-2011 - 22.17

XP for de forrgie sessionene er som følger:

Ole: 3500 XP (du gikk glipp av en del action, husker du)
Susanne: 4100 XP
Ziener: 4500 XP (godt jobbet med solokampen)
Valle: 4100 XP

EDIT: Her er en konsekvens av denne kampanjen, som vil gjelde alle mine fremtidige kampanjer. Wee Jas er nå borte. Vekk som en sviske. Hun erstattes av...

AZALIN REX
The Spider King, The Iron Crown Monarch, The All-Seeing, The Sorcerous Sovereign
Intermediate Deity
Symbol: Robed skeleton, crowned with iron, sporting a raven wing and a devil wing
Alignment: Lawful Evil
Portfolio: Magical Surpremacy, Magical Law, Death Magic
Worshipers: Wizards, nobility and royalty, necromancers
Cleric Alignments: LE, LN, NE
Domains: Knowledge, Law, Magic
Favored Weapon: Quarterstaff

Azalin Rex, the deity epitomizing the creed «magic makes right», mostly appears as an old, imposing man with long, grey hair and penetrating eyes, dressed in the robes of an archmage and wearing a crown of iron. He is often accompanied by Squalimous and Corvus, an imp and a raven that serves as close servants and confidantes.

Dogma: Azalin Rex teaches that magic (especially arcane) is the ultimate tool of the mighty, and that those gifted with such abilities should strive to impose order and authority upon the lesser folk. It is a magicians birthright to ascend to positions of power. However, Azalin is also stern,decreeing that those who use magic for chaotic purposes are not fit to wield it. With power comes great responsibility, and traditions, hierarchy and rules are the only keys to a bright future. He makes many harsh demands of his clerics and followers, many of which are multiclassed cleric/wizards and mystic theurges.

Cleric Training: Would-be clerics of Azalin enroll at special colleges where they undergo years of intense, rigorous studies and are tested in brutal fashions on a regular basis. Superior clerics monitor the trainees every move, mercilessly weeding out those who fall behind, show weakness or slack.

Quests: Clerics of Azalin undertake quests to expand the power and knowledge of the church, to eliminate abuse of power or chaos, or to increase their influence in the community at large. An expedition to recover a lost tome from a hidden library, training the local mayor in the arts of magic or the slaying of a renegade sorcerer on a destruction spree are all tasks the Spider King approves of.

Prayers: Prayers to the Iron Crown Monarch are performed in the regal manner of speeches. They are also ridiculously precise regarding the quandary at hand. A cleric might pray «Oh, All-Seeing one, grant me the insight to smite the three hobgoblins who wounded my companion griveously by severing her arm three days ago...»

Temples: Azalins temples are mostly found in large cities. They take the shape of clusters of imposing towers, and are always located as close to the local power center as possible (if it's not the local power centre itself). They are usually well-guarded both against magical and mundane intrusion, and usually include extensive libraries and studying halls. A rigid hierarchy excists in every church, with the high priest holding ultimate command over his underlings. The temples usually rebuffs visitors who doesn't bring important information or interesting magic for the clergy.


Rites:Azalins temples are known to annually host grand tournaments of magic where anyone with power can enter. They also oversee important funerals and appointments to power in lands where the church stand strong.




Heralds and allies:Azalin Rex's herald is Rostoff, a ghostly archmage. Planar allies are formian taskmasters, barbed devils, and horned devils.

Dette innlegget er endre av Storhertug von Misthausen: 02/06-2011 - 19.43

"Night Falls, Everyone Dies"
-Common Ravenloft Saying

Gud, hvilket terningkast,

der satte orken fast.
Orken var propful av had,
nu haver den blivet salad!
XP er ikke det verste man har,
og om litt er levelen klar.
-Svantes ulykkelige dag
2

#239 Bruker er logget av   Susanne 

  • Streiting
  • Gruppe: Medlemmer av SKSF
  • Innlegg: 125
  • Ble medlem: 06/08-09
  • Kjønn:Kvinne
  • Yrke: Lat på profesjonelt nivå
  • Sted:Oslo
  • Interesser:Fantasy, sci fi, tegneserier, media.

Postet 10/06-2011 - 00.30

Spindelvevsbildet

Siste kapittel

Tilstede: Valle, Ole, Susanne




Våre helter hadde nettopp kommet ut av fengsel, og var usikre på hva de skulle gjøre. Mican bestemte seg for at fuck this shit, og forlot dem. De gjenværende debatterte en stund hvor de først skulle dra for å lete etter flere av de magiske frøene, og kom til slutt frem til at det var mest hensiktsmessig å reise til Archaicuns hovedstad for å høre om noen der visste noe. De vurderte å kjøpe teleportering dit, men tollen for å slippe dem inn i landet hadde etterlatt de tre ganske så mektige heltene ganske fattige. De endte opp med å gå.




De vandret langt og lenger enn langt, og hadde mange fornuftige og vennlige samtaler på veien. De hadde også drømmer, som i stor grad lignet dem de så ofte hadde hatt i fordums tider i Darkon. Den første drømmen viste dem et rundt kammer, som de gjenkjente som Azalins audienskammer. Fakler langs veggene lyste opp rommet, og i midten stod et rundt bord. På bordet stod en flaske, og inne i den kunne de gjenkjenne den epleaktige formen til det magiske frøet Sikkerhet hadde hentet da de møtte ham. Azalin og General Sikkerhet var i rommet. Sikker rapporterte til sin herre hva som hadde skjedd. Han fortalte hvordan de hadde drept Xenobius, og skjebnesvangert, om hvordan de så ut til å ha kjennskap til hvem Sikkerhet var, og hva det betydde. Dette gjorde Azalin noe irritert. Han skrek i raseri, og rantet litt sint. Han undret også svært på hva de tre forferdelige personene gjorde i Archaicun. Det siste han gjorde var å tilkalle Rostoff, og innkalle til et møte med Triumviratet.




Da de våkner er våre helter bekymret. Det vil si, Cale'Anon er veldig bekymret, Livia er moderat til ganske bekymret, og Kelgar er definitivt ikke bekymret nok. En debatt følger om hvem som er skyldig i å ha fortalt Sikkerhet at de visste hvem han er, dog alle vel egentlig er enige i at det er Kelgar. De vurderer hva de skal gjøre, og om det er noe de kan gjøre. De kommer frem til at strengt tatt er det ikke så mye valg. De vet ikke når Azalin kommer etter dem, og de kan dessverre ikke drømme på kommando. De valgte derfor å fortsette videre.




Senere den dagen, i det de gikk inn i en kløft mellom to fjellvegger, møtte de igjen den sortkledde generalen. Han holdt denne gangen sitt løfte, og gav druiden en kopp te. Den var svært god. Trusler ble også utvekslet, og hemmeligheter ble dessverre røpet. Druiden sa senere i sitt forsvar at teen hadde vært spiket.




Den natten hadde de en ny drøm. Settingen var det samme rommet som natten før, men på bordet stod nå et fat med væske i seg, og hele triumviratet var til stede. Til og med spøkelseskatten til Rostoff. Azalin erklærte at de nå hadde store problemer. «Hvis det ikke hadde vært for de fordømte heltene!» utbryter Azalin. «Og presten deres!» Sikkerhet rapporterer at de tre har prøvd å la være å si at det er gjennom drømmer de vet så mye om hendelsene og personene i Azalin's Top Secret Island Head Quarter ™. Azalin ber Rostoff helle noe i fatet, og med noen fancy, magiske effekter kan plutselig et bilde sees i væsken; et bilde av tre sovende skikkelser. Og en prest. Og en mystisk pergamentrull. Synet av det sistnevnte får Azalin til å spazze ut enda mer enn i den forrige drømmen. Han spør seg selv hvor i all verden de har fått denne, og hvorfor i All verden de motarbeider ham. Hva er det de vil, hvorfor hater de ham så?! Fuuuuuuu! Triumviratet sendes ut av rommet og Azalin stirrer opp i taket, inn i øynene til de drømmende, og sier noe a la «We're coming to get you.»







Da våre helter våkner får de fornuftig nok panikk. De debatterer raskt hva de skal gjøre, og kommer frem til at å reise videre er ingen nytte. Til slutt velger de å reise inn i Kelgars egen lommedimensjon. Det er en 100x100 meter stor flat meteor, som tilsynelatende flyr rundt i verdensrommet. I hvert hjørne står en statue av en dverg med lysende øyne. De forestiller hans forfedre, kan Kelgar fortelle enhver som er interessert. Et lite alter står i midten av planet. Våre helter resonnerer seg frem til at triumviratet antageligvis kommer til å følge dem inn i dimensjonen. For å forberede seg begynner de som kan å kaste beskyttende og fremkallende formularer. En time senere har Kelgar og Cale'Anon spist en helts fest, mens Livia og Mangard tilsammen har fremkalt et godt dusin eller så elementer av ild- og jordtypen. De føler seg sterke og forberedte, til en viss grad, da triumviratet plutselig dukker opp foran dem en time senere.




Truende ord utveksles, og en kamp forsøkes forhindret. Kelgar prøver som vanlig å samarbeide med fienden, og Cale'Anon og Livia ser igjen på ham som om han er sinnsvak. Sikkerhet forsøker å forsikre dem om at Azalins hensikter er gode og redelige, at han bare vil drepe én liten gud og ta dennes plass, men det er til liten nytte. Til slutt skjer det uforhinderlige, og kamp bryter ut.




Cale'Anon sender haugevis av piler inn i Rostoff, og klarer å holde overhånden. Livia prøver å kaste masse spells inn i Sikkerhet, men med kun to slag er hun slått bevisstløs. Heller ikke ildkjempene hennes klarer å treffe den latterlig sneaky mannen. Kelgar på sin side står og slår løs på Lanelja, og det går ganske bra. Det tar ikke lang tid før hun faller i bakken, røde vinger liggende patetisk bøyd. I mellomtiden har Sikkerhet fellet Cale'Anon, som nå ligger bevisstløs på bakken. Han utfordrer nå Kelgar til en gentlemanly duell. Det går hardt for seg, og til slutt har Kelgar nesten fallt. Da kaster Mangard, som hittil har sittet og sett på og spist stuing, en mass heal. Dette hjelper Kelgar, men hverken Livia eller Cale'Anon våkner. Han har gitt Sikkerhet noen kraftige hugg med øksen, men generalen er heldig, og slår ham bevisstløs. Mangard kaster da en ny spell, men den eneste som våkner er Livia. Hun kommer seg raskt opp og bort, og slår Kelgar i ansiktet med helbredelse til han våkner, og blir så slått bevisstløs selv av Sikkerhet. Kelgar reiser seg så opp klarer nesten, bare nesten, å slå til Sikkerhet først. Desverre er generalen ørlitegranne raskere, og alle heltene ligger nå bevisstløse, og Mangard har ikke mer helbredelse igjen.




De neste fem årene tilbringer våre venner i Azalin's kammer. Cale'Anon er fanget i et portrett av seg selv, Kelgar i sitt eget avhugde hode, og Livia i en miniatyrform av seg selv inne i en krystall. De har telepatisk kommunikasjon mellom seg i den tiden, noe som gir dem all en permanent wisdomskade. Etter denne tid, når Azalin har oppnådd sitt mål og blitt en gud slippes de fri igjen av Sikkerhet, og returnerer til sine land som om ingenting er hendt. Og lever lykkelig resten av sine live. Eller noe slikt.




The end.








1

Del dette emnet:


  • 5 Sider +
  • « Første
  • 3
  • 4
  • 5
  • Du kan ikke starte et nytt emne
  • Du kan ikke svare i dette emnet

1 medlem(mer) leser dette emnet
0 medlemmer, 1 gjester, 0 anonyme brukere