Prologe:
Ziener og Mûnthe-Kaas ankom byen Airspur i Chessenta, tre dager før kampanjen starter. Byen styres av et militært råd, ledet av en halv-ork. 30% av innbyggerne i byen er halv-orker. Håndtverkere i gatene tilbyr tjenester som alt fra horeri til vedlikehold av våpen og rustning. Hovedgata leder til senter av byen, hvor den beryktede taverna, Slavehandlerenes Hule, tårner over alle omliggende bygninger som en voksende kreftsvulst. Bygningen i seg selv er rundt femten etasjer stor. Det er tydelig at det er en bygning som har blitt utbygd flere ganger med ekstra etasjer, fløyer, sidebygninger, og over alt - utendørs og innendørs, finnes et virrvarr av trapper, ganger og stiger som leder rundt på taverna.
Ziener sin rolle kledde seg ut som en diplomatisk utsending, og legger merke til Mûnthe-Kaas sin tiefling som ankommer stedet. Det er klart at han bar symbolet til Nightmare Company - Et laug med leiesoldater. Ziener prata med han, og de inngikk en avtale hvor Mûthe-Kaas skulle jobbe en dag eller to som livvakten han. Inne i taverna, oppsøkte de eieren. Ziener lata som han var en diplomatisk utsendig som skulle forhandle i tømmervarer med byen. Etter litt, ble de enige om å få et fint rom, horer, vin og mat for halv pris.
Rommet de fikk utdelt var forbi en bevoktet dør inne i taverna. De ble ledet av slaven, Sluk, gjennom en lang gang, trukket med eksotiske slør, og hvor lukseriøse rom fantes på begge sider. Flere dører hadde vakter forran. Søtlig tobakkrøyk lå som et teppe i området. Da de fikk rommet sitt, var det kledd med store silkeputer, et badekar, en stor vannpipe. Det tok ikke lang tid før rommet ble fylt med kvinner vin og sang. Samt noen lekre retter mat. Livvakten fikk tillatelse å ha seg med horene, mens diplomaten spilte musikk og så på.
Etter noen timer, tok livvakten seg en rundtur på område for å sjekke at alt var bra. Da han tuslet ned gangen videre inn i taverna, sluttet faklene å belyse gangen, og det virket som om stedet ikke var i bruk. I enden fant han en solid tredør, samt noen dråper blod på bakken. Han fulgte så blodsporet et stykke tilbake, før de forsvant oppmot en vegg. Han dunket litt på veggen og fant ut den var hul. Han merket seg stedet, og dro tilbake til diplomaten for å underrette han om at noe var galt med dette stedet. Diplomaten begynte å skifte til en tettsittende, sort, metallbeslått, lærrusning, to kortsverd, og tok av seg parykken. Litt nølende tok livvakten å ble med "diplomaten" ut i gangen, og bort til veggen. Diplomaten leta rundt på døra etter en mulighet å åpne den. Plutselig så var det noen fra den andre siden som åpnet den, og både livvakten og diplomaten gjemte seg på hver side av døra. En overrasket fet kar greide så vidt å stanse Snøstorm, på bekostning av fakkelen sin. Lynraskt kom diplomaten opp bak karen, og stakk han i nakken med Blod Sankeren. Stikket punkterte den stakkars mannens lunge, og han falt sammen som en sekk poteter. Diplomaten valgte å forbinne skaden hans (og forhindre at han blødde rundt for mye). I mangel på bandasjer, brukte han karens egen linskjorte, og fant en sort fløyelspung med en en urt oppi som var koagulerende. Livvakten snek seg ned i mellomtiden.
Livvakten kom seg ned en etasje, rasket en ukes rasjoner med tørket kjøtt, og åpnet en gammel, skadd steindør. Han kom inn i et område som holdt fangeseller. Her satt alt fra barn i en alder av seks år, til eldre karer opp mot seksti år i dårlig forfatning. Samtlige var sjuke. Mange hadde byller, skabb eller puss rennende fra åpne sår og blemmer. Bak en låst dør, fant livvakten et kammer dekket av reoler med glasskrukker i forskjellige størrelser. I krukkene fantes ekskrementer i forskjellige farger, samt litt kjøttklumper og noe blod. I en notatbok fant han lister over forskjellige syktommer, og bestillinger for disse. Boken ble puttet i sekken.
En etasje videre ned, fant livvakten en lang gang med metalldører på hver side. Når han åpnet lukene i dørene, så han flere torturkamre. I enden av rommet, kom han til en ståldør, hvor en stor innrisset rune var hugget inn i døra. Han hørte da at døra ble låst opp, og brukte muligheten for å snike seg tilbake inn i mørket. Da døren åpnet, kunne livvakten skimte en høyreist skikkelse, kledd i en gylden platerusning, som bar et speilkledd skjold. I beltet sitt hadde han lenker, som ledet til noen skitne barn som fulgte han. Livvakten brukte muligheten sin for å unnslippe situasjonen.
I mellomtiden så hadde urtene som diplomaten trodde var koagulerende, egentlig vært noen dyrebare demon-sporer. Når han bar karen mot et tomt rom, begynte han å bevege på seg som om han hev etter pusten. Det var tydelig noe var galt, da noe rødt, som blodårer kravlet under hunen hans. Diplomaten forstod at karen holdt på å bli besatt, og ville innen en time bli en demonskapning som ville gått berserk. Diplomaten dro han meg til et tomt rom, og kom på et mørkt rituale som gikk ut på å binde demonen til deg selv. Men han manglet en viktig ingrediens - noen å ofre.
Han dro tilbake ned gangen for å finne en "slem" person han kunne få fatt i, så kjapt som mulig. Det tok ikke lang tid før en av vaktene var mistenksom til diplomaten, noe som endte i slagsmål. Sverd og blod ble trukket. Vaktene ned i gangen ropte alarm. Diplomaten bekjempet vakten, men herren hans kom viste seg i døren (en calimsheit), og med en magisk formel, skøt to ildstråler i diplomaten. Etter dette var dilomaten nærmest bekjempet, og halv-ork vakter annkom stedet. Calimsheiten, en tydelig inflytelsesrik og viktig person, forsto kjapt at diplomaten ikke var en leiemorder slik vakten hans hadde trodd. Calimsheiten ga diplomaten et ultimatum - å gjøre en jobb for han, eller å bli overlevert til vaktene. Valget var ikke vanskelig. Spesielt når betalinga kunne komme til å være svært god.
Diplomaten tok med liket av vakten, etter forhandlingene med den anonyme herren. Liket ble dratt med til karen som holdt på å bli besatt. Ritualet startet. Da omsider livvakten fulgte blodsporene fra karen til diplomatens ritualkammer fant han grusom scene. I taket hang liket av et mennske, hengt etter føttene, flodd og uten hodet. På gulvet lå karen som holdt på å bli besatt, mens diplomaten stod med et hodet hevet over ansiktet sitt, hvor blod randt ned i ansiktet hans. Alt dette mens han pratet på infernalsk om å binde demonen til sin egen sjel.
Livvakten fortalte diplomaten hva han hadde funnet i kjelleren, og ble bedt om å vokte ritualkammerer. Diplomaten dro til den anonyme calimsheiten for å forhandle med demonen han holdt på å binde til seg. De ble enige om noe, men da diplomaten vendte tilbake til kammeret, var livvakten borte. Han fant et pergament hvir livvakten hadde skrevet at han hadde brudt konrakten med diplomaten, og trengte dermed ikke betaling. Et vokssegl fra Nightmare Company var også stemplet her. Den kvelden forlot livvakten byen. Neste dag forlot diplomaten byen. Begge i retning av Chessentas hovedsad - Cimbar.
1262847857536.jpg (158.76K)
Antall nedlastninger: 5
Dette innlegget er endre av Dani: 19/02-2010 - 13.49
Hjelp
som han mannen her?
Er selvsagt villig til å spytte i litt ekstra for awesome design, sånn rundt 70 gp?
]
