[Henrik]

Spill: Dungeons and Dragons v3.5
Tema: Fantasy/ocean adventure/øyhopping
Sted: SKSF/hvem vet
Spilleder: Henrik
Spillere: Susanne, Zug'zug, Dani, Valle
Litt generell info om verdenen:
- Dere vil som sagt være i en øy-verden. Hver øy har i utgangspunktet selvstyre, skjønt av og til samler noen øyer seg i føderasjoner og allianser, skjønt slike sjelden varer (tenk de italienske bystatene).
- En god del øyer praktiserer slaveri, men på den måten at de som har begått grove forbrytelser (10år+ i fengselsstraff) kan bli dømt til å være slaver inntil straffen deres er tjent. Slike slaver kan selges og kjøpes av privatpersoner, og det er allment akseptert at "slavene" selv er skyld i sin skjebne. Hva som straffes med midlertidig slaveri varierer fra øy til øy, skjønt ting som voldtekt, drap og incest straffes på de fleste øyer med slavelenker.


Referat 1, 17.02.2011
Det var en vakker og solfylt dag på det gode skip Wavecutter. Vinden fylte seilene, og skipets beboere utførte sine daglige plikter, som å sluntre unna arbeid og drikke rom, eller halvhjertet skrubbe dekkene. Om bord på skipet var våre fire helter; den alviske sjømannen Vahnathal, den asiatiske presten Souji Tendou, den hobbitske hellige tyven Larry Kings og den gnomiske heksen Darya. De var alle på skipet av forskjellige grunner; noen hadde betalt seg vei, andre leide ut sine tjenester til skipet som beskyttere og andre igjen var blitt plukket opp fra sjøen.
I det vår historie begynner satt Larry oppe i kråkeredet og speidet ut over sjøen mens hans dusinvis med lykkeamuletter og religiøse symboler klirret i vinden. Det var en relativt rolig og klar dag, men det tok likevel en god stund før ham la merke til de blå seilene som nærmet seg i horisonten. Han rapporterte dette til kapteinen, og fulgte snart opp med ny informasjon om at de seilte med sort flagg og nærmet seg urovekkende raskt.
Beskrivelsen av skipet så ut til å bekymre kapteinen ganske kraftig, da denne informasjonen fikk ham til å oppsøke heksen og spørre henne om hun kunne sette fyr på skipet, eller senke det på avstand. Hun kunne ikke gjøre dette, men hun sendte sjøhauken sin dit, og den gjorde et eller annet magisk mot kapteinen, i tillegg til å besudle hatten hans. Men det hun gjorde hindret ikke skipet i å stadig komme nærmere, dog det virret litt frem og tilbake et øyeblikk, og den lille gnomen så fornøyd ut.
Kapteinen ble nå mer og mer panisk. Skipet med de sorte seilene var nemlig et beryktet piratskip, med en enda mer beryktet kaptein. De gode sjømenn gjorde så godt de kunne for å få skipet sitt til å seile raskere, og kapteinen tryglet alle de magikyndige om bord om de kunne på et eller annet vis få skipet til å gå fortere. Et møte med dette piratskipet var tydeligvis ikke noe han forventet å overleve.
Men til tross for alle deres forsøk kom piratskipet bare nærmere og nærmere. Da det kom innen skyteavstand forsøkte den alviske seileren å skyte seilet deres i brann. Grunnet noe dårlig konstruksjon av brannpiler gikk dette ikke helt som håpet. Det neste forsøket gikk ut på å sende heksens fugl med en flaske med alkymistisk ild bort til skipet. Dette fungerte bedre, men piratene var uheldigvis kompetente nok til å slukke brannen uten å miste særlig mye tid.
Da de var kommet nærme nok ble det observert at deres flagg var prydet med en giftflakong med en kniv stukket gjennom. Dette økte bare den generelle panikken blant de allerede svært bekymrede seilerne. Folk begynte nå å gjøre seg klare til kamp. Folk fant sine posisjoner, og bueskytterne tok sikte og begynte å sikte. Hobbitten kastet litt mynter over bord uten at noen helt skjønte hvorfor, og lagde på et eller annet vis et magisk mørke rundt den bakre delen av skipet.
Mens handelsskipet var fullt av seilere som i forvirring og redsel virret rundt så alle piratene ganske rolige ut. Kapteinen deres stod på dekket og så ganske så aggressiv ut, delvis på grunn av de gråhvite flekkene på hatten hans. I det han skulle til å angripe kom en armbrøstbolt susende og skjøt hatten hans ikke bare av hodet, mens også over bord. I sitt rettmessige sinne beordret han rasende angrep.
Kampen raste, og pirater og seilere gikk inn i nærkamp. Alven fulgte dem, og angrep vilt med sine sverd. Presten kastet sine trylleformler, og blendet de angripende piratene med blendene lys som overveldet og blendet dem, og sendte andre i søvn. Hobbiten kastet sten med slynge på en kvinne om bord på det andre skipet, og hindret henne således i å kaste sine formler mot dem. Gnomen gjemte seg i kråkeredet og brukte fuglen sin til å angripe en småfeit mann så han ikke kunne bruke magien sin. Alt i alt gjorde våre helter mer for å sabotere de angripende fiendene enn for å skade dem direkte, med unntak av den alviske sjømannen, som gjorde sitt beste å stikke ned et par særdeles irriterende pirathobbiter som hadde gjort ganske grove skader på nyrene hans.
Sjømennene kjempet tappert de og, og klarte mirakuløst å overleve mesteparten av angrepene fra de betydelig bedre trente piratene. De kjempet faktisk så bra og kompetent at de overvant piratene, som måtte flykte i skam etter å ha mistet ganske mange både til sjømennenes hugg og til bølgene. Jubelen på det gode skip Wavecutter var stor, og det var også overraskelsen over å ha bekjempet slikt et beryktet skip alene. Med piratene bak seg seilte de så inn i solnedgangen mot øyen Tomens.

Referat 1.5: 4 dager senere ankommer skipet kysten av Tomens og følger den nordover til Dunehaven. Mens alven ligger nedpå og kommer seg etter reisens strabaser tar de andre en sjoppingrunde i byen. Hobbiten tar seg også en tur ned i slummen av byen, og spiller og drikker der med folk, og blir etterhvert invitert til å komme til en undergrunns pitfighting-arena senere på kvelden...

[Dani]

Fantastisk kart!

[Susanne]

Referat 05.04.2011

Den neste kvelden er våre helter samlet på vertshus hvor de er inlosjert. Alven, Ortmal, virker å ha kommeet seg etter piratkampen noen dager tidligere. De fire blir sittende og snakke om sine planer, og Larry, hobbitten ingen er helt sikre på hva driver med, nevner at han kvelden før ble invitert til å komme og se på pitfighting denne kvelden, og at han visstnok var velkommen til å ta med seg noen venner. Hvorvidt dette er en god en god idé debatteres en tid, men de ender opp med å bestemme seg for å gå. De kler seg til en viss grad i anonyme, mørke klær som skjuler deres identitet, med untak av alven, som ikke nøler med å flashe den forseggjordte mithril-ringbrynjen sin til byvaktene da de går ut av byens velrespekterte strøk og entrer slummen.

Larry leder dem til pubben der han hørte om kveldens underholdning, og møter der mannen han hørte om den fra. Etter å ha gitt fra seg 40 gull blir gruppen ledet til et anonymtutseende hus, forbi hovedinngang som ser ut til å lede til en bar, og inn gjennom en mørk, lite synlig dør på den andre siden av bygget. En vakt møter dem i døren, men de slippes inn. Etter å ha gått ned noen trapper slippes de inn i et rom, en stor, underjordisk arena. Rommet er bygget som et slags amfiteater; langs alle veggene går rader med seter, og nederst i midten er en ring omgitt av magiske lys, der det ser ut til å befinne seg to halvnakne menn som koser voldelig på hverandre. Rundt om på benkene sitter folk av alle slag, få av hvilke ser ut som normale, respektable folk. En mann som ser ut til å jobbe som bookie står i nærheten av ringen, og tar i mot penger fra folk.

Det kommer frem i samtale at alven ønsker å melde seg på kampene, og Larry melder seg frivillig til å stille som hans patron. Med dette begir hobbiten seg til bookien, avtaler gjøres, og penger skifter hender. Mannen Ortmal skal opp mot kalles, originalt nok, Ganmar den sterke, og driver visstnok bjørnebryting på fritiden. Våre helter blir noe bekymret over denne beskrivelsen, oig begynner å å sjekke om det er noen faktiske sperrer mot å bruke magi i kampen, selv om dette er ulovlig. Reglene sier nemlig at alle kamper går til en part er bevisstløs, og at hverken våpen, rustning, magi eller klær på overkroppen skal benyttes. det sjekkes overfladisk for magiske barrierer før de alle blir visst inn i et sparringsrom der ortmal kan trene. Han sparrer litt med Souji, og vinner. Dette øker selvtilliten hans litt, men han føler likevel et behov for litt ekstra beskyttelse. Før de rekker å gjøre noe kommer emceen inn, og spør hva han skal kalle alven. Flere tilnavn foreslås, inkludert Vahn den flytende, Vahn den moderat raske, Vahn den hurtige, men til slutt velges Vahn den uredde, med tanke på hvem han møter.

Etter en rask magisk rustning kastes på vår alviske helt blir han ført inn i ringen. Et par godt skjulte dører åpnes, og inn kommer en enorm og underlig kjent mann. Med et grøss innser de at det er den småfete magikeren fra piratskipet, men på nært hold virker det som om det bare var de enorme musklene hans som gjemte seg. Han er stor og truende, og emceen løper nervøst ut av ringen nesten før han får annonsert ferdig. Kampen tiltar. Vahnathal er den raskeste, og klarer å få inn et treff i Ganmars skulder, men det hjelper lite. Den større herren slår til ham, og da alven et øyeblikk blir distrahert trekker Ganmar ham inn i en knusende bjørneklem. Vahn unnslipper med nød og neppe, og får inn et slag mot kjeven til mennesket. Dette gjør heller ingen stor skade, og nok en gang trekkes han inn i en nesten dødelig omfavnelse, og denne gangen slipper han ikke ut før noen forstyrrende knekkelyder kan høres en lang vei, og bevisstheten svever sakte ut av vår helt, og tar seg en spasertur før den vender tilbake. Da den merker hvor smertefullt alven har det prøver den å stikke av igjen, men klarer det ikke, og Vahn våkner til en smertefull virkelighet.

Mens dette foregår har noen merket seg at det ikke så ut som om Ganmars voldsomme armer faktisk kom borti den spinkle alvens hud, og sagt fra om dette til bookien, som kommer bort for å spørre om han kan sjekke hvorvidt denne fornærmende påstanden er sann. Lynraskt trekker gnomen tilbake sin beskyttende trylleformel, og svarer indignert at det kan han, om han har så lite tiltro til dem. Det har han,m og han sjekker, men finner naturligvis intet. Han unnskylder seg, og forsvinner for å ta flere folks penger. Souji lapper sammen Vahn som best han kan, og alven truer med å utfordre Ganmar igjen, før noen slapper litt fornuft inn i ham, og han går og tar seg en øl. Imens planlegger de andre hva de skal gjøre. De kjente igjen Ganmar, og han kjente igjen i hvert fall noen av dem. Noe må gjøres. Hobbiten nevner at han er jo tross alt pirat, og det er utlovet dusør for ham, og penger er en god og vakker ting, så de bestemmer seg for å overfall ham i det han forlater klubben, for så å ta ham med til byvakten. Planen settes ut i live, og de legger seg klare til å følge etter ham ved utgangen, og venter langt og lenger enn lenge. Plutselig ser dog Larry at han forlater lokalet fra en annen retning enn der de selv kom inn, og planen endres lynraskt.

Noen minutter senere er de ute alle fire; larry og Souji beveger seg rundt vestenden av bygningen, og Vahnathal og Dary rundt østenden. De sniker seg mot hverandre, men ingen steder får de øye på den enorme bjørnebryteren. De møtes på enden, og seer litt mer rundt. plutselig fyker en stol ut gjennom et vindu i bygget, men det ser bare ut til å være starten av et barslagsmål, og på ingen måte en kalkulert distraksjon. Larry sier at han går ned og tilbake fra bygget de nå har sirklet rundt, mens de andre tre går oppover. Souji oppfatter plutselig bevegelse, men han ser ikke hva som beveget seg, og han ser bevegelse tre steder, så han, Vahn og Darya gjør det alle fornuftige PCer ville gjøre, og løper en i hver retning.

Hverken Souji eller Darya finner noe, men Vahn synes han skimter en svær og kraftig mann et par hundre for foran seg. Han løper etter, helt til han kommer til åpningen av et trangt smug, og plutselig har mistet Ganmar av syne. han hører plutselig den svake lyden av en monoton messing av ord han ikke forstår. han lar det pågå en stund, men da det ikke ser ut til å ha tenkt å stoppe, velger han å løpe inn i smuget, bare i tilfelle Ganmar skulle ha gått videre, og messingen bare kommer fra en helt annen magiker. Det viser seg å ikke være den lureste stategien, noe han merker i det en enorm mann dekket av noe som ser litt ut som knivbladerstormer mot ham. Hva som skjer så er mye det samme som skjeedde i ringen, bare med mer penetrering og blod.

Darya og Souji hører skrikene og kommer løpende. De er for sent ute til å se Ganmar, men en svak Vahnathal peker skjelvende i en retning, og Darya løper dithen mens Souji begynner å lappe sammen Vahn for andre gang på under to timer. De løper etter hvert etter, og tar raskt igjen den to fot høye gnomen, hvis fantastiske og mektige egenskaper ikke inkluderer løping, og de følger den samme retningen helt til de kommer til havnen. Det de imidlertid ser er intet annet enn en liten seilbåt på vei ut mot det lettere tåkelagte havet. De hytter med nevene sine og ser mildt skuffede ut før de oppgitt rusler opp mot den fine delen av byen igjen. Byvakten reagerer litt på den bloddekkede Vahnathal, og også på at de ikke hadde med seg den fjerde personen tilbake, men de slipper inn på området, og kommer seg tilbake til vertshuset. Larry, da han ikke fant noe tegn til Ganmar, gikk og tok seg et par øl på en tvilsom bar før han kom tilbake til vertshuset, der han ble kort briefet av souji og Darya om hva som skjedde.

Dagen derpå bestemmer vår gruppe seg etter en del diskusjon for å reise opp i fjellene for å finne evenbtyr og edelstener. de deler oppgavene sine likt; Larry drar for å finne informasjjon og en karavane de kan bli med, Vahnathal kjøper inn mat og andre nødvendigheter, Darya går gjennom alle byens barer og tavernaer og drikker øl og spør etter en herre foreløpig beskrevet som Mr. Fancy, og Souji foretar seg fint lite. Ber sikkert, eller noe. Hva nå enn prester gjør. Innen kvelden kommer er de alle på vei mot fjellene med en karavane. De kommer først opp til et gruveområde, der de bestemmer seg for å bli for natten, og i det månen kommer opp over de underlig formede fjellene der orker og andre ting lusker zoomer kameraet ut, og to be ccontinued flasher i hvitt over den sortnede skjermen.

[Henrik]

Vil bare nevne at jeg ikke dukker opp nå på onsdag, så det blir ingen spilling med meg.

[Henrik Bjørhall]

Burde ha gått for "Vahn den moderat raske"

[Henrik]

Sunes du greide deg overraskende bra jeg Zug'zug. Ihvertfall i den første kampen.

Forøvrig vil jeg gjerne gjøre deg oppmerksom på at du ikke kan ta Snake Blood-featet, da du ikke er et menneske. Du er nødt til å finne deg noe annet.


03/05 edit:
Grunnet min storesøsters bursdag i morgen, og den medfølgende feiringen, kommer jeg ikke på SKSF i morgen.
Jeg synes det er trist at det går så lang tid mellom hver gang vi får spillt, og lurer derfor på hvordan stemningen er for
å forsøke å få til noe spilling nå i helgen. Jeg vet at Zug'zug skulle være i Savanger, og LArs forsøker jo med lan-party,
så jeg går ut fra at det ikke går, men vil gjerne at folk skal tenke litt over hvor de står angående å ha ting utenfor onsdager.

Dette innlegget er endre av Henrik: 03/05-2011 - 14.59

[Susanne]

Jaaa, ting utenfor onsdager. Ting utenfor onsdager på lørdag?

[Henrik Bjørhall]

Finner ikke figuren min noensteder så må dessverre lage en ny en.

[Henrik]

Zug'zug, min gode mann; Etter dine egene ønsker tok jeg var på figuren din for deg. Jeg har den, så slapp av.

[Dani]

Spiller vi i dag? Har du karakteren min?

[Henrik]

Hadde i utgangspunktet tenkt meg på SKSF og spille i dag ja. Tror ikke Susanne kommer, så dere tre andre må være der om det skal bli spilling.

Jeg har arket du skrev forrige gang etter hukommelsen da du ikke hadde med deg karakteren din, så nei, har nok egentlig ikke karakteren din

[Henrik Bjørhall]

Kan ikke komme, følte meg dårlig og la meg derfor til å sove for å bli bedre. Våknet isteden opp med 39 i temp

[Henrik]

Videreutvikling av spørsmålet om rollespilling utenfor SKSF:
Skal vi forsøke å få til noe nå i helgen? Utifra samtaler med Dani og Susanne tror jeg fredag og søndag er dager som burde være fine, så hva sier resten av dere? Blir i så fall på Skøyen, da dette virket som et mulig sted å ha det. Eventuellt går jeg ut fra at en kan spørre om plass på spillhuset.

[Susanne]

Ved nærmere ettertanke er egentlig fredag best for meg. Kult om folk svarer. Jeg stikker til Telemark hvis intet sies innen lørdag morgen.

[Dani]

Fredag og søndag funker for meg.

[Susanne]

Beklager at referat tok lang tid, et cetera, et cetera





Referat Stormsagaen, sesjon 4




Spillere tilstede: Dani, Henrik, Susanne




Det er sent på kvelden når våre helter ankommer den lille gruvelandsbyen. Slitne etter den relativt korte reisen tar de inn på landsbyens eneste vertshus. De spiser og drikker, og ikke minst, søker rykter. De hører om en besynderlig herre i byen, en jeger som lever et par kilometer utenfor byen. Han har vært der i et halvt år, men ennå har ingen sett ham fange noe. Han kommer, blir de fortalt, til byen hver uke eller så for å kjøpe forsyninger. Hvor han har pengene fra vet de dog ikke. Våre helter vurderer saken, og kommer frem til at denne mannen, jeger som han er, kanskje har et kart han kan låne dem. Kanskje han til og med kan guide dem litt rundt i området? De bestemmer seg for å oppsøke ham neste morgen.




Den påfølgende morgen går med til forberedelser. De kjøper inn mat, og i gnomens tilfelle, innlosjerer ridedyrene sine. De legger så ut på vandring. Området er fylt av trær og skog og andre ting man ville forvente å finne ute i naturen, men stien de trår virker relativt godt brukt og åpen, og det er ikke fryktelig lenge før de ser en liten, laftet trehytte som står for seg selv langs stien. Det siver litt røk fra pipen, og våre helter banker på.




Mannen som åpner døren ser ut som han ikke har forlatt hytten sin på alt for lenge. Han har stort hår og skjegg, ingen av hvilke ser ut til å ha blitt vasket på årevis. Tennene hans er gule, det henger en liten bit egg i skjegget hans, og det eneste plagget han har på seg er en bukse som neppe har blitt vasket i dette årtiet. Han ser mistenksom ut, men våre venner snakker seg frem til å kunne få komme inn. Det viser seg etter hvert at ikke bare er denne mannen, Jon, som han presenterer seg som, forferdelig dårlig til å lyve, men han har også en plan om å bryte stedets lover. Da lovbruddet det er snakk om er å befri noen slaver fra gruvene, er ikke våre helter bare forståelsesfulle, de melder seg også frivillige til å hjelpe. Ingen av dem er fra steder med slaveri, og de fleste av dem er prinsipielt imot konseptet, så de legger en plan...




Rundt middagstider er Souji, Vahnathal, Larry og Darya gjemt rundt inngangen til den relevante gruvesjakten. Jon på sin side venter dypt inne i fjellet, i en tunnel han har gravd i løpet av de siste månedene. Slavene de skal befri er venner av ham, partnere i et økonomisk foretak omhandlende et skip, som ble fengslet og gjort til slaver da de ikke kunne betale gjelden sin. Utenfor gruven utfører Souji en magi som får vaktene til å falle i søvn. De binder dem, velter gryten med maten deres i, og begir seg lenger innover i fjellet. De møter på den siste vakten, men slår ham ut uten altfor mye vold. Vel inne i gruvesjakten finner de Jons venner, og Jon selv, and there was much rejoicing. Før de frir slavene fra sine lenker raser de utgangen til gruvesjakten, i det håp at vaktene skal tro at slavene er drept, og dermed ikke lete etter dem.




Tilbake i Jons hytte blir slagplaner lagt, og halslenker fjernet. De er magiske, og Jon sier at våre helter kan få lenkene som betaling, såfremt de klarer å fjerne dem. Den alltid fingernemme halvingen klarer dette fint, og ingen stusser over at han er så flink til å åpne låser, selv magiske sådan. Jon og hans venner sier at de skal dra til en annen by på øyen, men Jon sier at han kan følge våre helter et stykke innover mot orkenes territorier, dog han ikke skjønner hva i all verden det er de skal der.




De legger ut på tur senere den samme ettermiddagen, gjennom skog og mark, og vandrer resten av dagen. Gnomen mumler irritert om at det er alt for få vertshus i skogen. Det er midt på dagen neste dag før Jon forlater dem. På noen av trestammene rundt dem er det laget små kutt i barken. De er nesten grodd igjen, men om man ser nøye på dem ser de ut til å en gang ha vært tegn av et eller annet slag. Jon sier at disse merkene bestemmer grensen til orkenes territorier, og lenger enn dette har han selv aldri gått. Han gir dem et kart over øyen, men området de nå beveger seg inn på er tomt. Ingen fornuftsvesener ville finne på å bevege seg inn der, forklarer han. De takker og bukker og sier farvel, før de beveger seg inn på hittil ukjent territorium.




De går innover i et par timer, uten særlig mål eller mening. De beveger seg ikke akkurat langs en sti, men heller langs et fravær av trær. På et tidspunkt hører de noe som høres litt ut som et jaktlag av orker, og de gjemmer seg, men orkene passerer bare noen hundre meter borte. Rasjonelle som våre helter er, beveger de seg i den retningen orkene kom fra, og ved et tilfelle oppdager Larry en gjemt og glemt brostensvei. Med ansiktet sitt. De graver litt mer, og finner at det er en relativt bred vei, og de bestemmer seg for å følge den. Det gjør de, og de merker at terrenget begynner å bli brattere. En time eller så senere kommer de opp på en ås. De ser herfra at veien går videre mot en større bosetning fra hvilket røkstrimer stiger. De planlegger å gå videre i den retningen, men blir avbrutt av lyden av stemmer og fottrinn. De snur seg, og ser en gruppe skapninger på vei i deres retning. De hopper inn i skogen og gjemmer seg, mens en av dem blir rett ved veien for å se hvem disse er. Følget ser ut til å bestå av rundt et halvt dusin orker, men også den kvinnelige magikeren fra piratskipet de bekjempet tidligere, sammen med tre av piratene derfra. Våre venner venter til de passerer, og setter raskt kursen i motsatt retning, mens de filosoferer over hva dette samarbeidet kan bety.




Noen timer senere er de ved enden av veien, etter det de kan se. Skogen ender, i hvertfall et stykke, brutt opp av et fjell i øst, og en teltlandsby i vest. Mellom disse ligger kornåkre og en liten innsjø. Et stykke lenger borte fortsetter skogen. Teltlandsbyen ser ut til å være befolket av orker, flere av hvilke jobber på åkeren. Våre helter undrer en stund på hvordan de skal komme seg forbi uten å bli lagt merke til. De velger å krype langs bakken i skogen, og dette ser ut til å gå bra, en stund. Et plutselig solglimt reflekteres i Vahnathals skimrende rustning, og en kvinnelig ork ser i deres retning. De legger seg flate på bakken, og Darya bruker magien sin til å lage distraherende knurrelyder bak orkefruen, og de kommer seg videre. De observerer riktignok at orkefruen forsvinner inn i landsbyen, presumptivt for å si at hun har sett noe, men de lar ikke dette hindre dem.




Vel ute av skogholtet sniker de seg så stille og ubemerket som mulig langs fjellhyllen foran sjøen. De ser en orkeherre med et imponerende gevir komme tilbake sammen med orkefruen, og han ser ut som om han har tenkt å etterforske det hun antagelig har sagt. Han snakker litt med luften femten centimeter over den venstre skulderen sin, går inn i skogen, og snakker litt mer med luften. Igjen forsøker våre helter å snike seg, og igjen blir Vahn sett, i sin skinnende rustning. Det blir roping og løping i teltlandsbyen, da han denne gangen ble sett tydeligere, og av flere individer. Mens orkene roper og organiserer seg finner våre venner skjulesteder blant enorme stener som ligger praktisk plassert rundt området, og ved et lykketreff blir ingen av dem funnet, selv om letingen nå er noe nøyere.




En stund senere, da de igjen tør å flytte seg fra sine gjemmesteder, er de mer forsiktige. De ser seg litt rundt i stenrøysen foran sjøen, og legger merke til en veldig spesiell rødlig sten det ser ut til å være en del av. Stenen er en helt annen farve en fjellveggen bak dem, noe de finner underlig. Den ser ut til å ligge i et slags bånd fra fjellet og ned mot sjøen, og når de ser etter ser de at dette båndet ser ut til å fortsette ned i sjøen. Ut i fra dette kommer de frem til at fantastiske skatter nødvendigvis må finnes enten oppe i fjellet eller nede i sjøen. Fornøyde med denne konklusjonen bestemmer de seg for å gjemme seg i skogen på den andre siden til mørket faller, før de planlegger å se etter disse fantastiske skattene.




Når skumringen legger seg over den orkiske landsbyen beveger våre venner igjen på seg. Først undersøker de grunnen et par hundre meter oppover fjellet, men finner lite som tyder på enorme, skjulte skatter. De beveger seg så ned igjen, og begynner de møysommelige oppgaven med å finne ut hvordan de kommer seg ned til disse tenkte skattene i sjøen. Først forsøker Larry å svømme ned, men hans evne til å holde pusten er mindre imponerende. Vahnathal bestemmer seg så for å forsøke, og han tar med seg en lysende sten. Ei heller han kommer spesielt langt. Han kommer imidlertid langt nok til at han ser en slags åpning der nede. Da han rapporterer dette prøver gruppen å komme på nye og interessante måter å komme seg ned dit på som ville gjort MacGyver stolt. Et av disse forsøkene innebærer at Souji og Vahnathal svømmer ut til midten av sjøen med en tung sten, som, ifølge planen, Vahn skal holde tak i og bruke til å nå bunnen raskt. De forsøker dette, men Vahn mislykkes uheldigvis i holde pusten, og lager et lite spetakkel idet han gisper etter luft og plasker rundt. Dette legges merke til av orkene som står ved bredden på den andre siden og ser forvirret på.




«Hva i alle dager er det dere to driver med?!» spør den gamle orken med det imponerende geviret på lett gebrokkent common. Vahnathal gjør det eneste fornuftige, og prøver å gjemme seg under vann, men mislykkes nok en gang i å holde pusten. Orkene er ikke spesielt imponert. Imens, usett, gjemmer Larry og Darya seg bak noen stener på andre siden av innsjøen. De er like deler redde og underholdte. Orkene krever at de to i innsjøen kommer seg bort til dem, og blir med dem inn i teltet for en alvorsprat, og slukøret svømmer de til den orkefylte bredden. De tas med inn i et telt, der de blir spurt ut, og de røper at det er to til av dem som fortsatt gjemmer seg. Orkesjefen roper på dem, og, delvis motvillig, innfinner de seg også i teltet. Orkene ser forventningsfullt på dem, før en av spillerne erklærer at klokken nesten er ti, og at scenen får fortsettes en annen dag.




To Be Continued

[Henrik]

Ok, jeg har dessverre ikke vært så flink med dette med xp hittil når det gjelder det å huske hvor mye og til dels også det å gi xp. Dette tar jeg selvkritikk for, og lover å skjerpe meg. For enkelthets skyld gjør jeg det slik at dere alle hadde 7500 xp totalt før dere gikk inn i tempelet. Men når får dere til gjengjeld søt, søt xp fra tiden i krypt-tempelet:

Ting overvunnet hittil:
10 x skjelett-tempelvakter: 1000 xp
2 x medium monstrous Scorpion: 600 xp
Yppersteprest Quarz: 800 xp
Pokémonmaster Driem: 300 xp
3 x bjørnegoblinskjelett: 900 xp
Forsøkszombie: 150 xp
Direguard: 800 xp
Totalt: 4550 xp

Feller:
Fallem-sjakt: 300 xp
Kastespyd-felle: 600 xp
Burning hand & alarm: 0 xp (Greide ikke å unngå)
Glyph of warding: 0 xp (Får ikke noe da det teknisk sett var Eurasius som fikset denne.)
Totalt: 900 xp

Achievements:
Fått tilbake noe av helligheten ved Waukeens alter: 500 xp

Rollespilling:
Valle: 0 (ikke tilstedeværende)
Susanne: 300 xp (Generell frustrasjon over store folk & deres udugelighet.)
Dani: 500 xp (Problemløsende, snakksalig, full av ideer og fluff-bygging.)
Zug'zug: 250 xp (Arroganse og ekstrem motvilje mot smerte.)

Total xp:
Valle: 1487.5
Susanne: 1787.5
Dani: 1987.5
Zug'zug: 1737.5

25/8-edit:
Xp fra spillingen i går:
Ting overvunnet:
Large Monsterous Scorpion: 800 xp
2x Dread Warrior: 1200 xp

Feller:
Well-Camouflaged Pit Trap: 0 xp (Ble ikke funnet, men utløst.)
Basic Arrow Trap: 300 xp (Funnet og utløst kontrollert.)
Glyph of warding: 0 xp (Ingen xp da den var åpenbar, og dere alt var gitt metoden for å desarmere forrige gang fra meg.)

Rollespilling:
Zug'zug: 90 xp (Stahet og dåseri)
Dani: 120 xp (Putling, lyging, fantestreker og generelle ting)
Valle: 120 xp (Innjobbing i ny rolle, beskyttende og omtenksom ovenfor andre spillere)
Susanne: 70 xp (Var litt stille og gjorde ikke så mye av seg)

Total xp:
Valle: 695 xp
Susanne: 645 xp
Dani: 695 xp
Zug'zug: 665 xp

Dette er nok xp til at ihvertfall Dani dinger, så greit om folk tenker på hva de vil gjøre med neste level, skjønt den faktiske dingingen vil ikke skje mens dere er i krypt-tempelet. Kan dessuten være at dinging utsettes litt til et punkt hvor jeg historiemessig synes det er greit å gjøre det, (dvs når dere er ferdige med det nåværende "oppdraget").

Dette innlegget er endre av Henrik: 25/08-2011 - 12.54

[Henrik Bjørhall]

Syntes jeg burde få mer xp for dåseri tbh. :p

[Henrik]

Sorry, men ren klovning gir nok ikke så mye xp :P

Edit: Mer xp!
Ting overvunnet:
Forlorn Husk: 1200 xp
Sandform Flind x2: 1600 xp
Ghast: 800 xp
Wight: 800 xp
Vampire Spawn: 1200 xp
Medium Animated Statues x2: 1200 xp
Small Fire Elemental x2: 600 xp

Feller:
Poison trap: 0 xp da dere ikke greide å forbigå den.

Rollespilling:
Zug'zug: 80 xp
Dani: 120 xp (Generellt gode idéer og innlevelse)
Valle: 80 xp
Susanne:0 xp (Var ikke tilstede)

Total xp:
Valle: 1930 xp
Susanne: 1850 xp
Dani: 1970 xp
Zug'zug: 1930xp

Velkommen til level 5 folkens.
De av dere som får nye spells må gi meg beskjed om hvilke, enten her eller gjennom privatmelding dersom dere ikke vil at alle skal vite. Hp-trilling må selvføleglig bevitnes av meg.

Dette innlegget er endre av Henrik: 07/09-2011 - 23.14

[Henrik Bjørhall]

Lvl 5! Mer dåseri følger.

[Henrik]

Da noen på et tidspunkt whinet etter xp, her er siste to sesjoner.

Generell xp:
8 x tentakler: 1600 xp
5 x hyener: 0 xp, ingen konfrontasjon
Misson complete, lærbag gitt til Ilmak El-Shan: 1000 xp
2 x sumpkrokodiller: 1000 xp
2 x Demontainted Orcs: 1500 xp
Poyns: 1500 xp
Totalt: 6600
Hver: 1400

Rollespilling:
Dani: 300 xp
Susanne: 200 xp (bare med på en av de siste 2 sesjoner)
Zug'zug: 220 xp
Valle: 270 xp

Totalt hver:
Dani 1700
Susanne 1600
Z'z 1620
Valle 1670

Dette innlegget er endre av Henrik: 13/10-2011 - 11.25

[Henrik Bjørhall]

Forbanna krokodiller.

[Dani]

På reisen videre fra Lady's Landing, ble båten vår angrepet av øglemenn to netter på rad. Først ble kobold-magikeren vår slott ut, tre mannskap drept og vi ble frastjålet sprit, mat og dyrbart krydder. Etterpå var vi alle på vakt, hvor vi fikk nok øgleskinn til å starte en skobutikk.

I dag fikk vi også kommet oss til Lady's Kiss. Her fikk vi solgt "arvegods" som "sølvsmykker" og gamle "kjoler" i den fantastiske banken. Vi fik nyss om et rykte som fortalte om at handelsmannen vi hadde annskaffet en familie-reklivikk litt tidligere var blir drept i sitt hjem. Videre kommer vi nok til å reise mot byen Jern som er noen dagsreiser unna.

Ellers hørte vi fra byvaktene om problemer med smuglere i byen. Med Valle i front, begynte vi å arbeide oss inn i smuglerringen for å få tak på dem. Etter en enkel vaktjobb for noen lugubre typer, fant vi ett av lagrene (hvor jeg utførte ett innbrudd) hvor noe av smuglergodset ble oppbevart. Nå driver vi å spaner på stedet for å finne kjernen til smuglerne.

Dette innlegget er endre av Dani: 09/11-2011 - 23.34

[Henrik]

Spillerne spanet på bygningen, slo til når det kom folk for å hente ting, sa fra til vaktene etter en kamp mot dopede thugs, fikk belønning, forlot byen, slåss med løver, troll og trær.

Men et spørsmål til mine spillere: Hadde dere hatt noe imot at jeg tar en Aslak og ignorerer xp, for heller bare å si ifra om når dere får lov til å dinge? Gjør det lettere for meg historiemessig, da jeg kan planlegge uten hele tiden å måtte passe på at dere ikke får xp for fort gjennom kamp i forhold til tingene jeg vil ha med.

[Susanne]

Hvis dette fører til at jeg ikke ligger 3000 xp bak på grunn av eksamen støtter jeg tiltaket. Hvis ikke... Careface. Jeg følger ikke med uansett.

[Henrik]

Gledelig jul alle sammen. Når det er sagt lurte jeg på om dere kunne tenke dere å si om dere har noen dager fri i romjulen og begynnelsen av januar, slik at jeg kan forsøke å få til noe spilling. Selv er jeg opptatt frem til 27ende, nyttårsaften og 6.-8. januar.

[Valentino]

er i Sverige til den 30. desember

[Dani]

Jeg er tilgjengelig for det meste. I denne mnd er jeg tilgjengelig alle dager etter 13:00.
Neste måned er jeg i bunn og grunn ledig alle dager fra 17:00 og ut.

[Henrik]

På tide med mer Stormsaga føler jeg. Kommer folk på SKSF på onsdag?

[Dani]

Jeg blir med. Ville spille Warhammer40k, men hvis folk møter opp for Stormsaga, så er Larry med!

[Dani]

Sist spilling: Fra en disippel av Aurasius Den Store
Larry stirret på Nummer 4 ned til bunnen av stenbrønnen, da den vann-aktige massen etset skapningen i stykker. Dens glødende øyne stirret tilbake på halvingen med et forvirret blikk. Larry kjente en klump i brystet forme seg som om han på en eller annen måte var skyldig i dens forferdelige skjebne. En varm følelse stakk han dypt i brystet. Kjempende mot hatet som opparbeidet seg mot dragemagikeren, stålsatte han seg. Sansynligvis var ikke gnomen helt uskyldig heller, da hun ikke så ut til å være særlig overrasket over hendelsen. Larry kjente han grep rundt "Snikmorder Bane". Reisen med gnomen og spesielt denne fordømte øglemannen så ikke ut til å gå i den retningen han hadde håpet på. Mangelen for respekt for liv, og deres egosentriske vesen gjorde han kvalm. "Gudene vil straffe dem begge." sukket han stillferdig på sitt morsmål. Grunnen til reisen i det gamle tempelet var for viktig for å ende over en ugjerning som allerede hadde blitt utført.

Aurasius Den Store var dypt såret. Selv om Han hadde blitt forsøkt knust mot veggen noen øyeblikk tidligere, var Larry overbevist om at det ikke var dette som tynget den mektige krigeren. Aurasius Den Store er en mann av ære og lojalitet, og derfor stakk øglemannens svikefull lanse dypere i Hans hjerte enn i halvingens. Halvingen klappet Han forståelsesfult på skulderen, og ba Han om å ta en pust i bakken mens resten fortsatte letingen etter flere fanger. Larry delte Hans smerte, både gjennom vennskapsbåndet de hadde knyttet de siste ukene, og gjennom det magiske båndet med vennskapsringene deres.

De tre korte skikkelsene fortsatte å utforske korridorene som fulgte. Omsider kom de til et kammer, opplyst kun av et ildsted. Flere bokhyller stod opp mot veggene. En skikkelse var i prosessen med å tilsynelatende systematisere bøker fra en bokhylle til en annen. Men skikkelsen hadde kun en svak menneskelig form. Dens hårløse og nakne kropp så ut til å være en sammensmeltet masse av kjøtt. Ett sett med fæle klør kledde dens figre. Larry hadde ikke sett enn slik vanndød skapning før, og mistenkte at dette muligens var en magikers golem. Uten å ta noen sjanse, snek halvingen seg bak den opptatte skikkelsen. Fra mørket, sendte han en vellplassert slyngekule i et bakhode som ble slått til blods. Såret så ut til å gro delvis igjen da skapningen lydløst snudde seg. Kjapt etter falt skapningen i bakken av mektige angreps-magi. Skapningen ble lempet i peisen, og kammeret ble undersøkt. En låst skrivebordsskuff ble dirket opp, og noen papirruller med formler ble funnet.

Gjennom en skjult dør, ble et kammer funnet hvor det var utrolig varmt. Kammerets tak bar magiske runer, som sanynligvis var kilden til magma-brønnen en etasje over. Aurasius Den Store ble hentet for å ødelegge symbolet med en gruvehakke, for så å trekke seg tilbake igjen. En skjult gang videre ledet gruppa tilbake til biblioteket. Uheldigvis fikk Daria til å velte bokhylla, som ledet ut av gangen, i bakken med et brak. Lyder av noe som kom for å undersøke støyen, lød gjennom gangene. Samtlige i følget gjemte seg.

De fire skapningene som annkom, var av samme type som den sammensmeltede massen av kjøtt gruppa hadde ødelagt tidligere. Denne gangen formulerte øglemannen en ildkule som eksploderte midt mellom skapningene med stor kraft. Ilden satte fyr på noen bøker, og smadret et par bokhyller til pinneved. Men til øglemannens forbauselse, så ikke skikkelsene ut til å være påvirket av magien. I to par, rasket de seg mot magikerene med klørne klare. Larry stormet ut av skyggene med sverdet i hånden. Kort etter var skapningene døde, hovedsaklig etter noen elektriske stråler og rå magisk energi. Ingen i følget ble skadd. Gruppa dro for å undersøke hvor skapningene kom fra.

Et stort rituellt kammer, bekledd av et solid alter i marmor, åpnet seg i enden av en bred gang. Et sett med solide, og brede tredører sto åpen som en invitasjon til gruppa. Kammeret var et forferdelig syn, da en mengde lik lå rituelt drept på gulvet. Blod fløt fra alteret og ned noen trapper. Gruppa gjenkjente den gamle trollmannen som tidligere var avbildet i et maleri tidligere i tempelet. Trollmanen bar en unik magisk dolk som gruppa tidlig var kommet over tidligere i en ruin begravd under jorden. Etter en kort prat, klappet den gamle mannen hendene sammen, og som i en klassisk klisje, smalt dørene sammen.

Trollmannen brukte illusjoner og beskyttende magi til sin fordel, mens han kastet ildkuler, nekromantisk energi, magiske missiler, en stinkende sky og brennende ildstråler for å ta knekken på gruppa. Gruppa svarte med bolter, sverdhugg, brennende ildstråler, elektriske stråler og mer. Når den gamle trollmannen så ut til å bli særdeles svekket, skjulte han seg i den stinkende skyen, mens han rømte nedover gangsystemet. Med blykulerkuler slengt etter han, gjorde trollmannen seg usynlig, og unnslapp i korridorene. Dolken hadde han mistet i ritualkammeret. Mange av fangene han hadde tatt var allerede blitt ofret på den værst mulige måte. Dolken så ut til å bære kraftigere magi. Larry bestemte seg for å gjøre sitt ytterste for å sørge for ødeleggelsen av den onde dolken.

Aurasius Den Store fikk selvsagt tatt trollmannen av dage. Det viste seg at trollmannen egentlig bare var en magisk klone, identisk i minnet, men svak sammenlignet med originalen. Larry fikk ikke ødelagt dolken i brønnen med syreklumpen, men bestemte seg for å beholde den for å søke noen mektige nok til å ødelegge den. Gruppa kom seg ut av fjellet, til leiren med smeden og de tidligere fangene som var takknemlige for å ha overlevd. Tilbake i byen våket byvaktene å plage Aurasius Den Store, men dvergen ba erkjente Hans heltemot.

[Whopp whopp! Da nådde jeg 900 innlegg! ]

Dette innlegget er endre av Dani: 07/03-2012 - 15.24

[Henrik]

Kort oppsumering a dagens sesjon:
Båten de er på hadde gått på grunn, men i tåken fant de en øy spillerne gikk i land på. Den virket merkelig tom for liv, da det ikke var noen levende dyr å se og skogen var overgrodd, som om intet spiste på den.Jeg ber stadig om spot-checks, noe de hele tiden feiler, noe som bare øker deres følelse av at noe er galt.Noen av dem greier å se skygger i øyekrokene, men kan ikke egentlig si at de så noe godt nok til å avgjøre om de faktisk hadde sett noe eller bare innbildte seg ting.Kommer til slutt til et forlatt herskapshus, tydelig gammelt og nedslitt.Entrer det, begynner å søke det, finner etterhvert et innskrumpet lik uten tegn på hva som drepte vedkommende. Når de beveger seg ut i hagen finner de i fontenen flere skjeletter, to barn og en voksen, hvorav det voksne viser svake tegn til "liv".Ved lysthuset finner de enda et skjelett av et barn, og ved skuret skjelettet av det som kan ha vært vaktmesteren.Bestemmer seg for å begrave dem, Zug'zug går alene(!) inn i huset for å hente liket de fant der.Naturlig nok dukker et av de sjeler som hjemsøker huset opp i rommet han er i - en Shadow.De andre brente liket hans etter å ha dynket det i alkohol. En verdig begravelse. De måtte selvfølgelig først slåss mot shadowen han ble forvandlet til.

[Storhertug Aslak]

Er det dette som skjer når du copypaster fra Facebookchat?

[Henrik]

Jepp. Hadde beskrevet det i rimelig grei detalje for deg og følte ikke for å skrive noe lengre. Men om noen andre føler for å utbrodere, så gjør gjerne det.

[Dani]

Kobold magiker + shadow = shadowspawn
Det skal nevnes at ZugZug var svær uheldig når det gjaldt atk rolls og incorporeal miss chance.
Han var også perfekt bytte for shadows, da han bare hadde 5 str.


Var det slik dere andre også så for dere kobolden til ZugZug? Gotta love AD&D art...

Dette innlegget er endre av Dani: 08/03-2012 - 09.59

[Henrik Bjørhall]

Trix kommer til å drepe dere alle.... dere føler ikke tilfeldigvis for å dra han i et tempel og skaffe en resurrect?

[Henrik]

Med tanke på at de brant liket ditt tviler jeg. Og at han ikke var den mest elskede i gruppen er nok også en barriere

Du får trøste deg med at de i hvert fall fikk lagt sjelen hans til hvile (aka drept den), slik at det slipper å flakke hvileløst rundt på øyen i all evighet, men heller kan dra til det etterliv kobolder måtte ha.

[Dani]

Vi ga deg en så ordentlig begravelse, i forhold til drageguden din, som vi kunne.
Dessuten fikk jeg inntrykk av at du ønsket å lage ny karakter.

---

Sist spillin i korte trekk:
Etter litt hvile på båten, bestemte Aurasius Den Store og Larry seg for å ro tilbake til øya, og utforske herskapshuset ytterligere etter å ha planlagt ferden. På veien gjennom skogen, la de merke til noen som lusket inne i skogholtet. Begge to gjemte seg, og halvingen snek seg bort for å kikke nærmere på skikkelsen. Det var en mann i skitten, fillete robe og bar på en solid bok. Han kikket mot veien hvor vi tidligere hadde vandret, men snudde for å gå dypere innover i skogen. Aurasius Den Store og Larry snek seg etter, og observerte et spøkelse sveve forbi mannen. Larry fryktet at spøkelset var under trollmannens kontroll, siden den vanndøde ignorerte han. Halving laget en avledningsmanøvre for å lokke spøkelset til Aurasius Den Store. Da spøkelset nærmet seg, kom overraskende nok, makiske energier flyvende gjennom lufta fra magikeren. Magien slo inn i spøkelset med stor kraft, og Aurasius Den Store, nølte ikke med å løpe bort og slå den i oppøsning med det mektige sverdet hans.

Aurasius Den Store og Larry var fortsatt skeptisk til hva magikeren hadde med de vanndøde å gjøre, og spurte ut trollmannen. Mannen var spydig, og frekk, og ville ikke ha så mye med Aurasius Den Store og Larry å gjøre. De to vennene ønsket ikke å presse magikeren unødig, og forlot mannen for å dra til det hjemsøkte herskapshuset.

Utfor herskapshuset satte Larry opp beskyttelse over Aurasius Den Store og han selv, som skjule dem fra de vanndøde. De rasket seg gjennom første etasje, og kikket inn i en stor stue/troférom. Det var et nytt, inntrøket lik på gulvet her. Den døde kvinnen så ut til å være en stuepike. Over peishyllen hang en tung, magisk armbrøst, som de tok med seg.

I andre etasje fant de noen verdifulle smykker på barneværelset, en skjult spak under en skulptur som åpnet et skjult kammer i naboværelset. Naboværelset var et soverom hvor et åpent skjult rom nå var åpen, fantes en safe. Larry tuklet med safen, noe som utløste en kraftig lyd som smalt i stykker deler av safen og veggene i kammeret. Etter litt arbeid med en hammer, meisel og et kubein, fikk de opp pengeskapet. Tusenvis av gullpenger senere, utforsket Aurasius Den Store og Larry loftet, som ikke så ut til å holde noe av interesse, bortsett fra tre inntørkede lik. Da de var på vei nedover, hørte Aurasius Den Store kniking i hoveddøren til herskapshuset.

Larry fikk øye på magikeren, som tidligere ikke ville ha noe med dem å gjøre, luskende innover i gangene. Aurasius Den Store og Larry snek seg etter, og Larry stoppet utfor et rom da han hørte magikeren på den andre siden puste like ved. Larry formulerte magi som fjernet all lyd fra området før de to rundet hjørnet. Magikeren sto klar til bakhold i rommet, gestikulerende og forvirret ut over at de magiske ordene han forlatet hans munn. Aurasius Den Store nølte, men Larry grep muligheten for å introdusere den nye svamp-klubba si til magikerens nøtter. Trollmannen grep enkelt tak på lille Larry, mens Aurasius Den Store slo han i bakhodet med flatsiden på sverdet sitt. Etter etter litt juling fant trollmannen det lurt å overgi seg.

Etter å ha forklart sin uskyld, uten sarkasme og motvillighet, gikk Aurasius Den Store på å ta han med for å søke ferdig herskapshuset. I kjelleren fant de ikke stort av interesse, bortsett fra en snodig brønn de ikke forstod mye av. Da de trakk seg ut av huset, samlet de seg på plassen forran det. Aurasius Den Store brukte magi for å lage en enorm kraftig lyd, og som forutsett, så spøkelsene ut tilå bli tiltrukket denne lyden. Fire stykker svevde.

Trollmannen brukte brukte magiske energier og flammer for å skade spøkelsene, noe som fungerte overraskende godt. Ett av spøkelse fikk trukket noe livsenergier fra han, men var ikke noe alvorlig. Aurasius Den Store den store, holdt tilbake (sansynligvis for at fiende skulle bli en utfordring for han), og formulerte små stråler med positiv energi for å tiltrekke deres oppmerksomhet. Han hugget dem med sverdet, men til slutt ønsket han enda mer utfordring - Aurasius Den Store kastet bort sverdet sitt og slo spøkelset av dage med en så enorm kraft at det spraket med knister i lufta. Larry, forsøkte å dekke Aurasius Den Store og magikeren med et magisk mørke, mens han helbredet den mektige krigeren og brukte positive energier på spøkelsene.

Aurasius Den Store og magikeren hadde begge blitt berørt av spøkelsene, og trengte hvile. De bestemte seg for å reise tilbake til skuta, for å komme seg etter besøket på øyen.

Dette innlegget er endre av Dani: 29/03-2012 - 11.02

[Henrik]

Dere er så fjompenisser når dere vil. Jeg skjønner ikke hvordan dere greier å planlegge ting med sjebnegudinnen slik at alle ruller elendig og i tillegg kaster alt som heter tacticool ut gjennom vinduet samtidig. Er nesten så en skulle tro at dere forsøker å gjøre slik at jeg tar livet av dere med monstre som er så svake at de ikke burde være noen utfordring.

[Dani]

Korte trekk fra historien siden sist innlegg:
Gruppa hvilte på båte, og dro tilbake til øya. De dro et tårn, hvor toppetasjen(e) hadde blitt sprengt i stykker for lenge siden. Gruppa klatret opp så høyt de kunne kaste klatre-kroken sin. De fant stedet forlatt, bortsett fra der et alkemisk laboratorie og verksted befant seg. Stedet var beskyttet mot vanndøde med hellig magi. Gruppa kom over noen magiske miner og to større, forseglede, tønner i metall. Etter noen timer med venting i tårnet, kom en liten mann tilbake til laboratoriet sammen med noen vanndøde. Han ga dem instruks om å bære ned den ene tønna i laboratoriet, men gruppa forstyrret dem. Zombiene ble sent opp for å bli slaktet, mens han slapp løs skapningen i tønna. Noe forferdelig kom rennende opp trappa, og gruppa flyktet.

Da gruppa rodde tilbake mot skipet, ble båten angrepet av en stor, vanndød hai. Det var nære på at situasjonen ble fæl, men gruppa fikk bekjempet haien i det båten ble ødelagt. Da de kom tilbake på skuta, så vinden ut til å blusse opp, og båten kunne reise videre fra den forbannede øyen.

Flere dager (uker?) etter, var det land i sikte. En tropisk øy, med et stort fjell i midten. Gruppa kom i land med en langbåt for å hente forsyninger. Etter at vi jaktet ned et villsvin, fortalte ett av mannskapet som var med gruppa om en kult med onde froskefolk som holdt til på en lignende øy. Etter gruppa hadde vært ute for å hente med noen klaser med bananer i jungelen, forsvant en fra mannskapet uten tegn til kamp. Gruppa ba mennene om å ro tilbake til skipet ved første mulighet, mens gruppa skulle lete etter den forsvunnede.

Det var få spor å finne, og etter en stund kom gruppa til den andre siden av øyen. Her tok de en pust i bakken, og en forfriskende svømmetur, mens Aurasius ble angrepet av en sint og sterk froskemann. Dette ble nesten Aurasius bane. Tilbake til gruppa, dro de til fjellet for å lete etter spor etter sivilisasjon. De fant et gammelt kapell i en hule, dedikert til en slem hummergudinne. Gudefiguren ble skjendet, og straks kom sinte froskefolk, kledd i krabberustninger for å drepe gruppa. Etter en heftig kamp, med mange besvergelser, kom gruppa seirende ut av kapellet. De reiste tilbake mot skipet, og fant tegn til strid hvor mannskapet hadde slått leir ved strandkanten. På skipet bekreftet kapteinen at froskefolket hadde angrepet mannskapet.

Gruppa la ifra seg eksotiske verdisaker i skipet, og dro på ny til øya for å lete etter overlevende. Spor fra en større tobeint skapning ble fulgt til fjellet. I en hule satt et troll og åt på en nydrept froskemann. Kvinnetrollet ble aggressivt da det kunne lukte teften av halvingen som snek seg til huleåpningen. Trollet ble forvirret av magisk tåke, alkemiske middler som klistret henne til bakken, samt hun ble dynket i syre og magisk ild. Aurasius fikk nærmest revet ut hjertet sitt, men hans vennskapsbånd til Larry beskyttet han.

---

Trollmannen ble byttet ut med Daria, skogsgnomen. Etter litt "tulle-sporing" hvor vi ikke fant annet enn flokk aper, fant omsider fuglen til gnomen humanoider ved den ene siden av fjellet. Gruppa reiste dit og kom til et større hummer-tempel. De kunne høre lyder som tydet på at fiskefroskene drev å ofret folk. De nølte ikke lenge med å storme tempelhula. Takket være Darias mektige lyn og magiske energier ble kampen mot fem fiskefrosksoldater og en tempel prestinne vunnet. Etter å ha ribbet tempelet for verdisaker, vekket Larry opp den store statuen av hummergudinnen, som igjen ble bekjempet av gruppa. Den ene seileren ble reddet, og eskortert tilbake til skipet.

Gruppa hvilte på skipet, men bestemte seg for å reise tilbake til øya for å lete etter flere av mannskapet. Det var tydelig at fiskefroskene var i høy beredskap. Da gruppa kom til stranden, lå tre fiskefroskeberserkermenn i bakhold. I denne striden, ble Aurasius satt på prøve av Kord. Fiskefroskeberserkermennene ble bekjempet, men Aurasius ble fellet. Da han våknet etter å ha blitt helbredet, talte Kord til han.

Dette innlegget er endre av Dani: 19/04-2012 - 06.51

[Henrik]

Okay, jeg har gjort en del tenking og grunning og har kommet frem til følgende:
Reglene for Nat 1 på angrepskast vil bli endret. Da jeg startet med regelen om at Nat 1 medførte å miste våpenet i tillegg til resterende angrep var dette for å sørge for at
det å rulle såpass lavt var kjipt på en annen måte enn "bare" å miste angrep. Det har imidlertid utviklet seg til et latterlig nivå hvor våpen slenges i hytt og pine omtrent hver
eneste kamp, til den grad at det har gått fra å være morsomt til å bli direkte tragisk. Er som om enkelte har dyppet våpenet sitt i fett før de trakk det. Jeg vurderte å heller
innføre en trill for å se om man mister våpenet, men konkluderte med at mer rulling bare vil trekke ut tiden en kamp tar, så lar det heller være slik at om en ruller Nat 1, så
mister en resten av angrepene sine. That's it. Jeg føler nemlig at en trent og erfaren kriger ikke burde la våpenet sitt glippe mellom fingrene sine i hver eneste kamp.

Dette innlegget er endre av Henrik: 11/05-2012 - 17.42

[Dani]

Henrik sa den 11/05-2012 - 17.41:

Okay, jeg har gjort en del tenking og grunning og har kommet frem til følgende:
Reglene for Nat 1 på angrepskast vil bli endret. Da jeg startet med regelen om at Nat 1 medførte å miste våpenet i tillegg til resterende angrep var dette for å sørge for at
det å rulle såpass lavt var kjipt på en annen måte enn "bare" å miste angrep. Det har imidlertid utviklet seg til et latterlig nivå hvor våpen slenges i hytt og pine omtrent hver
eneste kamp, til den grad at det har gått fra å være morsomt til å bli direkte tragisk. Er som om enkelte har dyppet våpenet sitt i fett før de trakk det. Jeg vurderte å heller
innføre en trill for å se om man mister våpenet, men konkluderte med at mer rulling bare vil trekke ut tiden en kamp tar, så lar det heller være slik at om en ruller Nat 1, så
mister en resten av angrepene sine. That's it. Jeg føler nemlig at en trent og erfaren kriger ikke burde la våpenet sitt glippe mellom fingrene sine i hver eneste kamp.

Henrik: Jeg synes det hører veldig bra ut. Fumbling rundt i kamp er det værste jeg vet når man mister våpent og skader venner.
Resten: Folkens, jeg tenkte å lage en ny rolle. Siden alle så langt er magikere (hoen hybrid/semi) så tenkte jeg å lage en kriger. Spørsmålet til dere er - i hvilken retning går gruppa i (alignment-wise)? God, nøytral eller ond?

Dette innlegget er endre av Dani: 14/05-2012 - 16.08

[Henrik Bjørhall]

Den gruppa jeg spiller med i Pathfinder løser dette slik: Nat 1, du mister angrepet ditt, kast en terning til, får du en eller 2, så mister du våpenet

[Dani]

Sitat

Resten: Folkens, jeg tenkte å lage en ny rolle. Siden alle så langt er magikere (hoen hybrid/semi) så tenkte jeg å lage en kriger. Spørsmålet til dere er - i hvilken retning går gruppa i (alignment-wise)? God, nøytral eller ond?

Siden ingen svarer meg, la meg gjøre det enklere for dere. Vil dere ha en Perle-ridder eller en Pirat-jeger med dere?

Dette innlegget er endre av Dani: 14/05-2012 - 16.08

[Henrik]

Jeg vil ikke legge meg for mye borti karakterbygging, men som GM foretrekker jeg folk som ikke er evil, av grunner som har med måten jeg motiverer rollene til å gjøre ting.
Annet enn det har jeg bare en regel som skal følges uansett: Rollen din skal kunne fungere sammen med andre. Det er sikkert veldig morsomt å spille en rolle som hater alle/
bare er ute etter å rane de andre/liker å tafse på små barn/noget, men om dette fører til at gruppen bryter sammen innad blir det ikke gøy for noen. Enhver rolle skal kunne
samarbeide med en gruppe uten større problemer. DnD er tross alt et sosialt spill man spiller sammen.

[Susanne]

Dani sa den 14/05-2012 - 15.23:

Siden ingen svarer meg, la meg gjøre det enklere for dere. Vil dere ha en Perle-ridder eller en Pirat-jeger med dere?

Hva er en perleridder og er det like supergay som det høres ut? Uansett, jeg vil ha en.
Og vi har da aldri vært onde, bare, uh, ikke direkte gode... *shifty eyes*

[Dani]

Sitat

Hva er en perleridder og er det like supergay som det høres ut? Uansett, jeg vil ha en.
Og vi har da aldri vært onde, bare, uh, ikke direkte gode... *shifty eyes*

Det ER like supergay som det høres ut. Rollen jeg har startet å lage kommer fra en storslagen by, dypt på havets bunn. Han ble født og oppvokst i Perleby, en storslagen sivilisasjon på havets bunn. Her vokste han opp med hobbyer som
koreografert synkronsvømming, havhestløp og stell, gudstjenester med allsang og religionsviten.

Rollen er i hvertfall en tank, med 41-104hp, og har en AC som ligger mellom 30-40. Alt dette mens han danser rundt i sin perlemor rustning, skjold og glitrende sverd!

Dette innlegget er endre av Dani: 16/05-2012 - 06.35

[Ole von der Fossheim]

GAY!

[Dani]

Flere av hobbiene til Perleridderen:

• Samler på perler.
  
• Perlestell; pusser og polerer dem så de blir runde og flotte.
  
• Klinke med perlene.
  
• Synkron svømming.
  
• Dansing i vann.
  
• Sverdkunst i fossefall, innsjø eller elveleie; helst i månelyset.
  
• Gruppebønn og religiøs allsang.
  
• Sitering og opplesing fra de hellige skrifter.
  
• Meditasjon under vann.
  
• Kunststuping.
  
• Stell og prat med havhester.
  
• Historier om helter, prinsesser og mytiske skapninger.

Dette innlegget er endre av Dani: 16/05-2012 - 09.47

[Susanne]

Dette innlegget er endre av Susanne: 16/05-2012 - 13.41