Tema: Fantasy/ocean adventure/øyhopping
Sted: SKSF/hvem vet
Spilleder: Henrik
Spillere: Susanne, Zug'zug, Dani, Valle
Litt generell info om verdenen:
- Dere vil som sagt være i en øy-verden. Hver øy har i utgangspunktet selvstyre, skjønt av og til samler noen øyer seg i føderasjoner og allianser, skjønt slike sjelden varer (tenk de italienske bystatene).
- En god del øyer praktiserer slaveri, men på den måten at de som har begått grove forbrytelser (10år+ i fengselsstraff) kan bli dømt til å være slaver inntil straffen deres er tjent. Slike slaver kan selges og kjøpes av privatpersoner, og det er allment akseptert at "slavene" selv er skyld i sin skjebne. Hva som straffes med midlertidig slaveri varierer fra øy til øy, skjønt ting som voldtekt, drap og incest straffes på de fleste øyer med slavelenker.
Referat 1, 17.02.2011
Det var en vakker og solfylt dag på det gode skip Wavecutter. Vinden fylte seilene, og skipets beboere utførte sine daglige plikter, som å sluntre unna arbeid og drikke rom, eller halvhjertet skrubbe dekkene. Om bord på skipet var våre fire helter; den alviske sjømannen Vahnathal, den asiatiske presten Souji Tendou, den hobbitske hellige tyven Larry Kings og den gnomiske heksen Darya. De var alle på skipet av forskjellige grunner; noen hadde betalt seg vei, andre leide ut sine tjenester til skipet som beskyttere og andre igjen var blitt plukket opp fra sjøen.
I det vår historie begynner satt Larry oppe i kråkeredet og speidet ut over sjøen mens hans dusinvis med lykkeamuletter og religiøse symboler klirret i vinden. Det var en relativt rolig og klar dag, men det tok likevel en god stund før ham la merke til de blå seilene som nærmet seg i horisonten. Han rapporterte dette til kapteinen, og fulgte snart opp med ny informasjon om at de seilte med sort flagg og nærmet seg urovekkende raskt.
Beskrivelsen av skipet så ut til å bekymre kapteinen ganske kraftig, da denne informasjonen fikk ham til å oppsøke heksen og spørre henne om hun kunne sette fyr på skipet, eller senke det på avstand. Hun kunne ikke gjøre dette, men hun sendte sjøhauken sin dit, og den gjorde et eller annet magisk mot kapteinen, i tillegg til å besudle hatten hans. Men det hun gjorde hindret ikke skipet i å stadig komme nærmere, dog det virret litt frem og tilbake et øyeblikk, og den lille gnomen så fornøyd ut.
Kapteinen ble nå mer og mer panisk. Skipet med de sorte seilene var nemlig et beryktet piratskip, med en enda mer beryktet kaptein. De gode sjømenn gjorde så godt de kunne for å få skipet sitt til å seile raskere, og kapteinen tryglet alle de magikyndige om bord om de kunne på et eller annet vis få skipet til å gå fortere. Et møte med dette piratskipet var tydeligvis ikke noe han forventet å overleve.
Men til tross for alle deres forsøk kom piratskipet bare nærmere og nærmere. Da det kom innen skyteavstand forsøkte den alviske seileren å skyte seilet deres i brann. Grunnet noe dårlig konstruksjon av brannpiler gikk dette ikke helt som håpet. Det neste forsøket gikk ut på å sende heksens fugl med en flaske med alkymistisk ild bort til skipet. Dette fungerte bedre, men piratene var uheldigvis kompetente nok til å slukke brannen uten å miste særlig mye tid.
Da de var kommet nærme nok ble det observert at deres flagg var prydet med en giftflakong med en kniv stukket gjennom. Dette økte bare den generelle panikken blant de allerede svært bekymrede seilerne. Folk begynte nå å gjøre seg klare til kamp. Folk fant sine posisjoner, og bueskytterne tok sikte og begynte å sikte. Hobbitten kastet litt mynter over bord uten at noen helt skjønte hvorfor, og lagde på et eller annet vis et magisk mørke rundt den bakre delen av skipet.
Mens handelsskipet var fullt av seilere som i forvirring og redsel virret rundt så alle piratene ganske rolige ut. Kapteinen deres stod på dekket og så ganske så aggressiv ut, delvis på grunn av de gråhvite flekkene på hatten hans. I det han skulle til å angripe kom en armbrøstbolt susende og skjøt hatten hans ikke bare av hodet, mens også over bord. I sitt rettmessige sinne beordret han rasende angrep.
Kampen raste, og pirater og seilere gikk inn i nærkamp. Alven fulgte dem, og angrep vilt med sine sverd. Presten kastet sine trylleformler, og blendet de angripende piratene med blendene lys som overveldet og blendet dem, og sendte andre i søvn. Hobbiten kastet sten med slynge på en kvinne om bord på det andre skipet, og hindret henne således i å kaste sine formler mot dem. Gnomen gjemte seg i kråkeredet og brukte fuglen sin til å angripe en småfeit mann så han ikke kunne bruke magien sin. Alt i alt gjorde våre helter mer for å sabotere de angripende fiendene enn for å skade dem direkte, med unntak av den alviske sjømannen, som gjorde sitt beste å stikke ned et par særdeles irriterende pirathobbiter som hadde gjort ganske grove skader på nyrene hans.
Sjømennene kjempet tappert de og, og klarte mirakuløst å overleve mesteparten av angrepene fra de betydelig bedre trente piratene. De kjempet faktisk så bra og kompetent at de overvant piratene, som måtte flykte i skam etter å ha mistet ganske mange både til sjømennenes hugg og til bølgene. Jubelen på det gode skip Wavecutter var stor, og det var også overraskelsen over å ha bekjempet slikt et beryktet skip alene. Med piratene bak seg seilte de så inn i solnedgangen mot øyen Tomens.
Referat 1.5: 4 dager senere ankommer skipet kysten av Tomens og følger den nordover til Dunehaven. Mens alven ligger nedpå og kommer seg etter reisens strabaser tar de andre en sjoppingrunde i byen. Hobbiten tar seg også en tur ned i slummen av byen, og spiller og drikker der med folk, og blir etterhvert invitert til å komme til en undergrunns pitfighting-arena senere på kvelden...
