Torben Raibeart
Rase: Menneske
Alder: 26
Alignment: Chaotic Good
Hårfarge: Lyst gult med hint av brunt
Øyenfarge: Blå
Høyde: 193 cm
Vekt: 253 pund
Favored Soul level 6
Utseende:
Torben er en meget høy og kraftig mann, med lysegult hår og skjegg, og to klare, blå og muntre øyne. Nesen er bred og solid, og kjeven like så, han har et høyt hårfeste og begynnende viker, skjønt han bare er i midten av tyve-årene. Huden er arisk og lys, men lett brunet etter lang tid langs veier og i åpent lende (ihvertfall den huden som ikke har vært skjult under tøy og rustning). Fargemessig fortrekket han rødt og blått, skjønt utenfor rustningen er kun den blodrøde kappen han bærer synelig. Rustniningen hans er forøvrig et monstrum av en rustningen, en stor og kraftig ting med langt tykkere plater enn en vanlig platerustning, og en vekt som ville tvunget svakere menn i kne. Torben bærer den likevel med letthet, skjønt han er alt annet enn rask der han tusler rundt i den. Det mest fremtredende ved rustningen er likevel ikke dens tyngde og styrke, men et sirlig utført merke av adamantium støpt inn i brystet som forestiller en åttekantet stjerne laget av spyd og slegger: Kords merke. Over ryggen bærer han et stort tohåndssverd som ser ut til å være laget av blått glass eller krystall.
Personlighet:
Torben har en bekymringsløs og vennlig personlighet, skjønt han er alt annet enn vennlig om han først skulle bli sint. Han har en stor tro på at alle i utgangspunktet har muligheten til godhet i seg, skjønt mange ignorerer dette potensialet. Derfor har han aldri forstått det store poenget med lover og regler som alle må følge blindt, da en tross alt er innehaver av sitt eget moralske kompass som burde sette en i stand til å gjøre det som er best ikke bare for en selv, men også for samfunnet som helhet. Det at noen skulle kunne trenge å påtvinge sine lover og dermed som sin vilje på andre fremstår for ham som vanskelig å forstå, skjønt som med barn er det klart at ikke alle greier å forstå hva som er det beste å gjøre slik at uvitenhet får vondt konsekvenser, så det er i bunn og grunn forståelig at en av og til må irettesette folk og sørge for at de ikke foretar handlinger de kunne komme til å angre på siden. Og som Kord jo lærer er et sunt legeme viktig for å ha et sunt og velutviklet sinn, så nå og da er det også naturlig at de sterke leder og styrer de svakere, slik en gjeter leder og beskytter fårene sine.
Bakgrunn:
Torben vokste opp som enebarn av en enslig kvinne, og kjente aldri sin far, og fikk heller aldri vite hva han het eller hvor moren hadde truffet ham. Dette fraværet av en farsfigur plaget likevel aldri Torben, da han helt fra han var en liten gutt hadde hatt drømmer der han ruslet gjennom villmark sammen med en stor kraftig mann med rødt hår og skjegg. De sa aldri noe til hverandre i drømmene, men den store mannens blotte nærvær gav en utstråling av styrke og ro som av en annen verden, og Torben nøt disse drømmevandringene og plagdes da heller ikke av at han ikke hadde noen far, da denne drømmeskikkelsen var farsfigur nok. Han fortalte likevel ikke moren om disse drømmene, da han følte at hun hadde nok å stri med, og dessuten likte han å ha dette som noe eget mellom ham og drømmeskikkelsen. Slik gikk nå en gang oppveksten, med dager preget av å hjelpe moren og netter preget av stille vandringer med den beskjeggete rødhårete mannen.
Drømmene endret karakter da Torben kom i tenårene, for da begynte den rødhårete mannen å dukke opp med to store tohåndssverd over skuldrene og begynte å trene Torben, men stadig i samme stillhet, og heller ikke da ble det noensinne utvekslet ord mellom dem, og Torben fikk etterhvert følelsen av at om han noensinne forsøkte å snakke med mannen, så ville også mannen og drømmene forsvinne, så han holdt munn. Det underlige var at treningen med mannen i drømmene også syntes å ha innvirkning på den virkelige verden, for Torben oppdaget at selv om han aldri hadde tatt i våpen utenom i drømmene, så syntes han å beherske dem like godt i det virkelige liv som der. Men stadig fortalte han ingen noe som helst.
Det var først når han ble voksen at ting ble virkelig underlige, for da tok våpentreningen slutt, men en annen trening tok til, også denne i absolutt stillhet, hvor han fikk vite hvordan han kunne trylle frem lys, reparere enkle skader, lege sår, skape fontener av vann fra fingrene, forstå alle språk, samt mer. Og også nå ble disse tingene overført til den våkne verden. Da gamle Ferdinan skar seg under høstfesten helbredet Torben såret så det lukket seg på sekunder. Da morens synål brakk en sen vinterkveld, tok han den mellom fingrere og brått var den hel igjen. Og da en alvisk handelsmann kom om våren og ingen forstod hva han sa la Torben hånden på skulderen hans og oversatte for ham. Det var ikke fritt for at folk spurte hvor han hadde lært seg slikt, men Torben kunne intet svar gi, da han knapt forstod det selv, men han bestemte seg etterhvert for at han var nødt til å konfrontere mannen i drømmen. Så en kveld åpnet han munnen, og for første gang på nesten 15 år kunne en høre lyden av en stemme i det stille landskapet, tre enkle ord; "Hvem er du?"
Slik gikk det til at Torben fikk vite hvem mannen i drømmene hadde vært hele tiden: Kord. Bryteren. I timer satt de i drømmelandskapet og snakket sammen, og Torben fikk vite mangt og meget, blant annet om hvordan Kord allerede da han bare var et foster i morens mage hadde sett noe i ham, et potensial som hadde vekket hans interesse og fått ham til å investere tid med gutten og lært ham opp. Men nå var Torben en voksen mann, og det at han hadde brutt stillheten var tegn på at han nå var moden og at dette ville bli deres siste natt sammen. For nå mente Kord han var klar til å dra ut i verden, klar til å bekjempe de som ville undertrykke andre, klar til å beskytte de som ikke kunne beskytte seg selv. Klar til å bli en helt.
Rolle i gruppen:
Hovedsaklig ser han det som sin oppgave å holde gruppen ved godt mot og god helse, skjønt han også forsøker å virke som diplomat og leder i de tilfellene hvor han ser dette som nødvendig eller fordelsmessig. For hvem bedre egnet til å lede enn ham?
Om Torben og Riona:
En dag Torben tuslet gjennom skogen hørte han lyden av kamp foran seg og styrtet frem for å hjelpe i det han da han kom nærmere oppfattet som tre banditter som hadde overfalt en reisende kvinne. Han trengte imidlertid ikke å uroe seg for kvinnens helse, for etter at hun hadde ropt ut til bandittene om at de skulle legge ned våpnene gikk hun inn i en virvlende dans med det som så ut som en stav med sverdblader, og i løpet av noen få sekunder lå de tre overfallsmennene blødende og hjelpeløse på bakken. Torben smilte for seg selv da han oppdaget at hun var rødhåret, for med kampferdigheter som det og rødt hår var det ingen tvil om at hun som ham var velsignet av Kord. Hun var imidlertid heller fiendlig innstilt da han kom nærmere, da hun tydeligvis trodde han var i ledertog med bandittene, og ble ikke blidere av at han antydet at hun var velsignet av Kord. Hun svarte ganske snurt at hun i ihvertfall ikke tilba en kaotisk tullebukk som Kord, men at St. Cuthbert var hennes gud og ingen annen, hvorpå hun svingte seg opp på hesten sin og red videre mens hun gav ham beskjed om ikke å følge etter henne, noe Torben lystig ignorete der han tuslet ved siden av hesten hennes og pratet om løst og fast under hennes stadig iltrere og mer irriterte ordre om at han skulle la henne være i fred.
Dette innlegget er endre av Henrik: 16/06-2011 - 23.44
Hjelp
) Vi kommer til å ta hensyn til andre grupper, så det kan hende vi ikke får spilt så ofte de nærmeste månedene (Jeg leder denne kampanjen på siden av det andre). Siden det er en publisert kampanje blir det lettere for meg å lede så fort jeg får fått meg en grundig oversikt over handlingen.
. 
Kan sikkert slå stats på klubben. Wizard for meg (buffer, support, litt blast-power)
Da var gruppa som skal takle Dommens Røde Hånd full! Alt dere har sagt hittil er notert.
Er derfor man har slike ting som Fiery Fist 
så spiller jeg Annon Tandel v2.0 
